Tid og sted for prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- Førsteopponent: Dr. Axel Le Cesne, Department of Medical Oncology, Institute Gustave Roussy, Villejuif, Frankrike
- Andreopponent: Professor Sonja Eriksson Steigen, Institutt for medisinsk biologi, Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Norges arktiske universitet
- Leder av komiteen: Professor Ola Røkke, Institutt for klinisk medisin, Klinikk for kirurgiske fag, Universitetet i Oslo
Disputasleder
Professor emeritus Stein Kvaløy, Institutt for klinisk medisin, Avdeling for kreftbehandling, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Ph.d. Kjetil Boye, Oslo Universitetssykehus HF, Avdeling for kreftbehandling, Radiumhospitalet
Sammendrag
Gastrointestinal stromal tumor (GIST) er en sjelden krefttype som oppstår i mage-tarm systemet. Kirurgi kurerer de fleste pasientene med GIST uten spredning. Hos pasienter med høy risiko for spredning av kreften eller hvor den allerede har spredd seg, brukes medikamentell målrettet kreftbehandling med imatinib. Imatinib, som tas i tablettform, er en meget effektiv behandling for mange pasienter med GIST.
I sin avhandling Toward a more individualised treatment of patients with gastrointestinal stromal tumour har Ivar Hompland og medarbeidere undersøkt forskjellige pasientgrupper med GIST som er behandlet på Oslo Universitetssykehus. Hovedmålet var å forbedre oppfølging og behandling av pasienter med GIST.
De utførte konsentrasjonsmålinger av imatinib i blod hos GIST-pasienter, og fant stor forskjell i konsentrasjon av imatinib mellom pasienter som tar samme dose. Dette indikerer at det er fornuftig å utføre konsentrasjonsmålinger underveis i behandlingen, spesielt hos eldre pasienter, de som har fjernet deler av magesekken og dersom det er tegn til økt sykdomsaktivitet.
Videre undersøkt de hva som kjennetegner langtidsoverlevere hos pasienter med spredning fra GIST. De fant at pasienter med tre eller færre spredningssvulster ved oppstart av imatinib hadde betydelig bedre overlevelse enn pasienter med flere spredningssvulster, og at denne gruppen bør betraktes som en egen kategori.
Forskerne undersøkte også om ruptur av svulster i magesekken, med påfølgende risiko for lokal spredning av kreftceller, medfører risiko for tilbakefall. De fant at ruptur var sterkt forbundet med tilbakefall og spredning, hvilket kan bety at forebygging av ruptur er fordelaktig. I tillegg identifiserte de en spesifikk genfeil (mutasjon) som medførte betydelig økt risiko for ruptur av svulsten.
Gjennom sitt arbeid har Hompland bidratt til økt kunnskap om oppfølgning og behandling av GIST, hvilket kan lede til en mer individualisert behandling for pasienter med denne sjeldne kreftsykdommen.
For mer informasjon
Kontakt Gruppe for forskerutdanning.