Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- Første opponent: Överläkare Ingmar Näslund, Kirurgiska kliniken, Universitetssjukhuset Örebro, Sverige
- Andre opponent: Professor Gunnar Mellgren, Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen
- Komitéleder: Førsteamanuensis Kirsten Krohg-Sørensen, Thoraxkirurgisk avdeling, Hjerte-, lunge- og karklinikken, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Kåre I. Birkeland, Avdeling for transplantasjonsmedisin, Klinikk for kirurgi, inflammasjonsmedisin og transplantasjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Jøran Hjelmesæth, Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin, Medisinsk klinikk, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Behandling av alvorlig fedme
Alvorlig fedme kan gi helseproblemer som først og fremst behandles medisinsk, men kirurgisk tilleggsbehandling kan bli nødvendig.
I sin avhandling "Bariatric surgery and specialized medical treatment for severe obesity Impact on cardiovascular risk factors and postsurgical pharmacokinetics of atorvastatin " har Gunn Signe Jakobsen og medarbeidere undersøkt hva som kjennetegnet pasienter som valgte medisinsk behandling alene eller med tillegg av fedmekirurg, hvilke konsekvenser dette behandlingsvalget hadde for utvikling av følgesykdommene høyt blodtrykk, diabetes og forhøyet kolesterol, og hvordan opptak av medisiner endret seg etter fedmekirurgi.
De fant at det å ha utviklet fedme før 12 års alder, å ha høyere kroppsmasseindeks og være yngre når de oppsøkte behandling kjennetegnet pasienter som valgte kirurgisk framfor medisinsk behandling av fedme. De som valgte kirurgi hadde ikke flere følgesykdommer enn de som valgte medisinsk behandling før behandlingsstart. Pasienter som valgte kirurgisk behandling fikk størst bedring av alle følgesykdommene. Denne bedringen holdt seg over tid, over seks år etter behandlingsstart var det fortsatt store forskjeller mellom behandlingsgruppene. De som valgte medisinsk behandling alene hadde ingen nedgang i forekomsten av følgesykdommene, og blant de som valgte kirurgisk behandling var det også færre som fikk nyutviklet sykdom.
Den kirurgiske behandlingen førte til endringer i medisinopptaket, medisinen som ble undersøkt var en kolesterolsenkende medisin. Motsatt av det man hadde trodd på forhånd fant forskerne at det var et høyere opptak kort tid etter operasjon (6 uker), men dette normaliserte seg på lang sikt (2 år).
Kunnskap om hva som kjennetegner pasienter som velger forskjellig type behandling for alvorlig fedme, og hvilke endringer de kan forvente i følgesykdommer og medisinopptak er nyttig når pasientene sammen med sine behandlere skal velge den behandlingen som passer best (samvalg).
For mer informasjon
kontakt Gruppe for forskerutdanning