Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- Førsteopponent: Forskningsansvarlig overlege Jessica Carlsson Lohman, Kompetencecenter for Transkulturel Psykiatri, Region Hovedstadens psykiatriske hospital, Psykiatrisk Center Ballerup, Danmark
- Andreopponent: Sjefsoverlege Hans Petter Søndergaard, Kris- och traumacentrum, Stockholm, Sverige
- Komitéleder: Professor emeritus Svein Friis, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor emeritus Lars Weisæth, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder
Professor II Trond Heir, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Dårlig psykisk helse for enslige asylsøkere på voksenmottak. Basert på relativt usikre tester, er vurdering av alder avgjørende for om ungdommer blir plassert i asylmottak for barn eller voksne. Dette kan ha avgjørende betydning for ungdommenes psykiske helse.
Ved NKVTS har vi i tidsrommet 2009-2013 fulgt et representativt utvalg av enslige unge mindreårige asylsøkere i asylsøkerfasen; 204 gutter, som i hovedsak kom fra Somalia og Afghanistan. De fleste ungdommene i studien hadde opplevd alvorlige hendelser som tap av nære pårørende eller trusler mot eget liv.
Så mye som 42 % av ungdommene i studien hadde minst en psykisk lidelse kort tid etter ankomst.
Den vanligste diagnosen var posttraumatisk stress-lidelse (PTSD) som fantes hos 30.6 prosent av deltagerne. Mange hadde også depresjon (16.3 %), eller angstlidelse (8.1 %).
Etter røntgenundersøkelser av tenner og håndrot, ble 62 % av ungdommene i studien anslått til å være over 18 år. Mange av de «overårige» måtte flytte til et voksenmottak, med færre ansatte og lavere omsorgsnivå. Disse hadde en dårligere utvikling sammenlignet med de som ble værende i mottak for mindreårige.
Siden FN`s barnekonvensjon i 1989, har også Norge lagt mere vekt på barns individuelle rett til beskyttelse. Studien viser at enslige mindreårige asylsøkerne har høyere forekomst av posttraumatiske stressreaksjoner, depresjon og dårlig psykososial fungering. Belastningen ved å være flyktning forsterkes av mangel på nære relasjoner og gode omsorgspersoner. Sammen med manglende støtte og oppfølging, var avslag på asylsøknaden, de viktigste faktorene forbundet med høyere nivåer av psykisk uhelse. Funnene understreker betydningen av støtte og omsorg i tiden etter flukt og ankomst til et nytt land.
For mer informasjon
Kontakt Gruppe for forskerutdanning.