Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- Første opponent: Associate Professor Carol Ann Remme, Department of Experimental Cardiology, Academic Medical Centre, University of Amsterdam, Nederland
- Andre opponent: Forsker Morten Høydal, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU, Trondheim
- Komiteleder: Professor emeritus Knut Gjesdal, Hjertemedisinsk avdeling, Medisinsk klinikk, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor emeritus Harald Arnesen, Hjertemedisinsk avdeling, Medisinsk klinikk, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Lege Mathis Korseberg Stokke, Kardiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet/ Institutt for eksperimentell medisinsk forskning, Hjerte-, lunge- og karklinikken, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Katekolaminerg polymorf ventrikkeltakykardi type 1 (CPVT1) er en sjelden, genetisk hjertesykdom som kan være årsak til unormal hjerterytme og hjertestans hos unge. Normal hjerterytme avhenger av et samspill mellom proteiner som kontrollerer balansen av salter i hjertet, hvor RyR-proteinet er helt sentralt. I CPVT1 er det en genfeil som gjør at RyR-proteinet lekker kalsium i hjertets avslapningsfase, noe som øker risikoen for hjerterytmeforstyrrelser. Fysisk anstrengelse og emosjonelt stress er frarådet for disse pasientene. Hos friske og ved sykdommer kan imidlertid utholdenhetstrening ha en gunstig effekt på saltbalansen i hjertet. Hensikten med forskningsprosjektene våre var å undersøke om de gunstige effektene også gjelder for pasienter med CPVT1. Vi gjennomførte derfor en studie hvor pasienter med CPVT1 fikk trene under tett overvåking. Resultatet var økt oksygenopptak og høyere terskel for rytmeforstyrrelser etter 12 uker trening. Disse funnene ble støttet av den neste studien hvor vi undersøkte mus med CPVT. Etter en periode med intervalltrening var musene mindre utsatt for arytmier og hadde mer stabil kalsiumhåndtering i hjertemuskelcellene.
I den tredje studien ønsket vi derfor å undersøke mekanismene bak utvikling av rytmeforstyrrelse ved CPVT. Pasienter med CPVT1 økte pulsen ved å sykle på spinningsykkel og ved stimulering gjennom pacemakere de hadde fra før. Ingen av pacemaker pasientene fikk rytmeforstyrrelser selv om pulsen ble kunstig økt til 5-10 slag over den pulsen hvor de fikk rytmeforstyrrelse under sykling. Tilsvarende disse observasjonene, brukte vi hjerteceller fra mus med CPVT som ble elektrisk stimulert til å trekke seg sammen med økende frekvens med og uten et adrenalinlignende preparat som etterlignet stress stimuleringen. Her så vi også at det var mer lekkasje av kalsium i celler hvor det var en kombinasjon av stimulering med høyere frekvens og økt stress stimulering, sammenliknet med kun stimulering med høyere frekvens. Våre studier bidrar til å forklare mekanismene for arytmi ved CPVT og andre tilstander med endret funksjon av RyR, og indikerer at trening kan gjenopprette unormal RyR funksjon og dermed redusere risikoen for hjerterytmeforstyrrelser. Fremdeles må pasienter med CPVT frarådes å trene uten nøye overvåking av helsepersonell, men våre studier gir et utgangspunkt for videre forskning på et helt nytt område, og kan på sikt gi bedre grunnlag for råd og behandling for denne pasientgruppen.
For mer informasjon
kontakt Gruppe for forskerutdanning