Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- Førsteopponent: Professor Dario Campana, Department of Pediatrics, National University of Singapore, Singapore
- Andreopponent: Professor Marit Inngjerdingen, Klinikk for laboratoriemedisin, Oslo Universitetssykehus HF
- Komitéleder: Professor Ludvig Munthe, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Dekan Frode Vartdal, Det medisinske fakultet
Hovedveileder
Professor II Karl-Johan Malmberg, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Naturlige dreperceller (NK-celler) er en type dreperceller i immunsystemet vårt. Deres funksjon er å drepe virusinfiserte celler og kreftceller. Nåtidens trend innen utvikling av immunterapi foreslår at NK-celler kan ha en essensiell rolle i immunterapi mot kreft. Tidligere forskning fra gruppen har avdekket hvordan NK-cellene regulerer sin drapsfunksjon. I sitt arbeide har Vincent Oei benyttet denne kunnskapen til å få økt innsikt i hvordan mangfoldet av NK-cellenes ulike undergrupper påvirker slik immunterapi og utviklet en strategi for neste generasjons NK immunterapi ved selektivt å dyrke drepere som gjenkjente mål på innsiden og utsiden av kreftcellen.
Først utviklet han en strategi for selektivt å dyrke tøffe og effektive "adaptive" NK-celler og undersøkte hvor effektivt disse cellene drepte ulike blodkreftceller fra pasienter. Etter dyrking i laboratoriet observerte han at disse NK-cellene ble bedre drepere med spesifikk presisjon.
Deretter ble det introduserte ulike genetisk kodede målsøkende molekyler til T-celler, en annen immuncelletype som også fungere som dreperceller. Disse missilene gjenkjente molekyler enten på overflaten eller inne i kreftceller og slike modifiserte T-celler drepte et overveldende antall kreftceller.
Oei et. al. har også undersøkt hvordan den genetiske bakgrunnen til blodgiveren og NK-cellenes funksjonelle mangfold påvirket effektiviteten av genetiske endringer av cellene. Den innebygde funksjonelle kapasiteten til ulike undergrupper NK-celler påvirket effekten av de genetiske forandringene. "Adaptive" NK-celler var ekstremt potente når de ble genetisk endret med slike målsøkende molekyler rettet mot kreftcellene og slike genetisk endrede NK-celler kan være et fornuftig alternativ til T-celler som for tiden brukes i immunterapi. For å kunne velge blodgivere med optimal NK-cellesammensetning ble det også utviklet en algoritme som etter en enkel test av NK-cellene, kan peke ut hvilke blodgivere som kan benyttes for at de dyrkede NK-cellene skal ha ønsket spesifisitet.
For mer informasjon
kontakt Gruppe for forskerutdanning