Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- Førsteopponent: Professor Kalle Kurrpa, University of Tampere, Finland
- Andreopponent: Professor Tor Brynjar Stuge, UiT/Norges arktiske universitet, Norge
- Komitéleder: Professor Marianne Klemp, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor II Tomm Bernklev, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Knut Lundin, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Glutenintoleranse forekommer i to former, en form med påvisbare forandringer i tarmen (cøliaki) og en annen form uten objektive forandringer. Begge tilstandene kan gi såpass kraftige plager at pasientene kan se seg nødt til å kutte ut glutenholdig mat uten legeundersøkelse på forhånd. Dette er en klinisk utfordrende situasjon siden de objektive forandringene ved cøliaki vanskelig lar seg påvise på glutenfri kost og det samtidig er viktig å stille cøliakidiagnosen.
I slike tilfeller anbefaler retningslinjene inntak av gluten i minimum 2 uker for å kunne påvise de typiske forandringene i en vevsprøve tatt fra tarmen ved hjelp av gastroskopi. Dette kan oppleves som unødvendig og belastende for pasientene slik at flere pasienter forblir uten sikker diagnose. Vi gjennomførte en slik 2-ukers glutenprovokasjon hos pasienter med cøliaki som i utgangspunktet var godt behandlet med glutenfri kost. Overraskende nok var det kun et mindretall som reagerte med diagnostiske tarmforandringer. Pasienten bør derfor oppfordres til glutenprovokasjon som varer lenger enn 2 uker og det bør utvikles nye tester. Vi fant også at en blodprøve for avansert celleanalyse (væskestrømscytometri) med bruk av et spesielt reagens (HLA-DQ:gluten tetramer) påviste glutenspesifikke immunceller og gav høyere diagnostisk sikkerhet etter kun 6 dager med gluten. I en egen studie gjennomførte vi den tetramerbaserte testen i blod fra glutenfrie personer med og uten den cøliakiske formen for glutenintoleranse. Vi viste at testen hadde høy grad av nøyaktighet til å skille de to tilstandene slik at denne testen muligens kan erstatte glutenprovokasjon og påfølgende vevsprøve fra tarmen i diagnostikken.
I en gruppe pasienter med den ikke-cøliakiske formen av glutenintoleranse viste vi at de ikke reagerte kraftigere på gluten enn på placebo. Det var signifikant reaksjon på fruktaner, en type karbohydrat som fordøyes dårlig og er kjent for å gi plager hos pasienter med irritabel tarm. Vi setter derfor spørsmålstegn ved gluten som utløsende årsak til ikke-cøliakisk glutenintoleranse.
For mer informasjon
Kontakt Gruppe for forskerutdanning.