Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- Førsteopponent: Senior professor Vineta Fellman, Lunds universitet, Sverige
- Andreopponent: Professor Magnus Domelløf, Umeå universitet, Sverige
- Komitéleder: Professor Drude Merete Fugelseth, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor emeritus Finn Wesenberg, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder
Førsteamanuensis Arild Erlend Rønnestad, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
På verdensbasis er prematur fødsel den hyppigste årsak til tidlig barnedød i høyinntektsland.
I avhandlingen «Neonatal Morbidity and Survival in Extremely Preterm Infants. Studies on Epidemiology, Perinatal Treatment, Parenteral Nutrition and Early Hyperglycaemia» har Hans Jørgen Stensvold og medarbeidere undersøkt 1-års overlevelse og tidlig sykelighet blant ekstremt premature barn født etter 22-26 ukers svangerskap i Norge i 2013-2014. De har også sett nærmere på effekten av intravenøs ernæring og spesielt glukosetilførsel på forekomst av høye blodsukkerverdier og dødelighet hos barn født på Rikshospitalet i perioden 2002-2013 med fødselsvekt under 1000 g.
Ett års overlevelse var 67 prosent av alle barn som var levende ved fødselen og 74 prosent av de som ble innlagt på en intensivavdeling for nyfødte. Det var en sterk sammenheng mellom økende umodenhet ved fødselen og økt dødelighet. Internasjonalt har Norge lenge hatt høy overlevelse blant ekstremt premature barn, og i vår studie var overlevelsen betydelig høyere sammenlignet med de siste studier fra England og Frankrike. Vi fant imidlertid ingen forbedring i overlevelse over de siste 15 årene i Norge, og overlevelsen ved 23 uker var lavere sammenlignet med Sverige. Forskjellige resultater mellom landene reflekterer sannsynligvis ulik intensitet i behandlingen av de mest umodne barna.
De senere årene har mange land forsøkt å innføre en mer fullverdig og energitett intravenøs ernæring til premature barn de første dagene etter fødselen. På Rikshospitalet førte dette en økning av høye blodsukkerverdier, og analysen viste at høye blodsukkerverdier var en sterk uavhengig risikofaktor for død. Forbedrete rutiner med en strengere regulert glukosetilførsel var forbundet med lavere forekomst av høye blodsukkerverdier uten at ernæringstilførselen ble redusert. Høyt blodsukker er svært vanlig hos de mest umodne barna som får intravenøs ernæring, og vår studie har sannsynligvis overføringsverdi til andre nyfødtavdelinger.
For mer informasjon
Kontakt Gruppe for forskerutdanning.