Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Universitetslektor Lena Öhman, Avd för mikrobiologi och immunologi, Institutionen för biomedicin, Göteborgs universitet, Göteborg, Sverige
- 2. opponent: Professor Ingfrid Haldorsen, Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Arne Sigmund Borthne, Klinikk for indremedisin og laboratoriefag, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Disputasleder
Førsteamanuensis Mona-Elisabeth Rootwelt-Revheim, Klinikk for radiologi og nukleærmedisin, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Instituttbestyrer Jørgen Valeur, Unger-Vetlesens Institutt, Lovisenberg Diakonale Sykehus
Sammendrag
Omlag 10% av befolkningen lider av irritabel tarm-syndrom (IBS), en tilstand kjennetegnet ved magesmerter, gassplager og avføringsforstyrrelser.
Ragnhild Marie Undseth har i sin doktoravhandling «Irritable Bowel Syndrome. Clinical, pathophysiological and radiological aspects» vist at inntak av tungt fordøyelige karbohydrater hos pasienter med IBS kan føre til opphoping av væske i tynntarmen, og at IBS kan ha sammenheng med forstyrrelser i gjæringsprosessene i tykktarmen. Hovedbudskapet fra studien er således at pasienter med IBS reagerer annerledes på inntak av tungt fordøyelige karbohydrater enn friske personer.
Inntak av tungt fordøyelige karbohydrater – kalt FODMAP (fermenterbare oligo-, di-, og monosakkarider og polyoler) – fremkaller ofte mageproblemer hos pasienter med irritabel tarm-syndrom, men mekanismene er uklare. I avhandlingen ble mage-tarm-systemets reaksjon på inntak av slike karbohydrater blant annet undersøkt ved hjelp av blodprøver og MR-bilder. Funnene kan tyde på at pasienter med IBS kan har en form for underliggende «tarmlammelse», og at gjæringsprosessene i tarmen er forstyrret. Undersøkelsene viste videre at symptomer fra andre organsystemer enn mage-tarm-kanalen, som utmattelse (fatigue) og muskel-skjelettsmerter (fibromyalgi), er vanlige hos pasienter med IBS, men det var ingen sikker sammenheng mellom betennelsesmarkører i blodet og slike symptomer.
Reduksjon av FODMAP-rike matvarer fra kosten er i dag en viktig del av behandlingen ved IBS, men langtidskonsekvensene av slik kostomlegging er uklare. Resultatene fra denne avhandlingen antyder at fremtidig behandling kanskje heller burde rette seg mot å forsøke å øke tykktarmens gjæringskapasitet.
For mer informasjon
Kontakt gruppe for forskerutdanning.