Disputas: Eli Marie Wiig - Rus- og avhengighetsforskning

MA Eli Marie Wiig ved Institutt for klinisk medisin vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): Substance dependent women becoming mothers – breaking the intergenerational transference of substance use disorders.

Tid og sted for prøveforelesning

Se prøveforelesning.

Bedømmelseskomité

  • Førsteopponent: Professor Ottar Ness, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Norge
  • Andreopponent: Docent Carolina Øverlien, Stockholms universitet, Sverige
  • Komitéleder: Førsteamanuensis Stig Tore Bogstrand, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

Professor emeritus Grete Synøve Botten, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo

Hovedveileder

Forsker II Bente Storm Mowatt Haugland, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Vest), Uni Reserach Helse

Sammendrag

Utenforskapet som familier med rusproblemer opplever bidrar til overføring av problemer mellom generasjonene

Rusavhengige kvinner som har vokst opp i familier med rusproblemer står overfor alvorlige utfordringer når de får barn.  Noen beskriver et helt liv «på kanten av samfunnet». De prøver å holde seg rusfrie, bearbeide vanskelige barndomserfaringer og integrere familien sin i samfunnet, men må holde seg unna venner og familie som fortsatt ruser seg. Mødrene trenger hjelp til å bygge støttende sosiale nettverk og å etablere trygge og forutsigbare familiemiljø for seg og barna sine. Mødrenes nærmeste støttepersoner er nære familiemedlemmer som ofte har lav inntekt og lite sosialt nettverk selv. Allikevel er støttepersonene  til å stole på og de bidrar både med nærhet og praktisk hjelp. Helse- og sosialtjenestene bør støtte og bygge videre på forholdet mellom mor og støttepersonen for å hjelpe rusavhengige mødre som har vokst opp med rusproblemer i familien til å skape stabile og trygge liv for barna sine med god tilhørighet i lokalmiljøet.

Institusjonsbehandling for slike småbarnsfamilier kan være til god hjelp i startfasen. Døgnbehandling gir mulighet til å bygge allianser med pasientene og bruke her-og-nå situasjoner i hverdagen på avdelingen for å skape nødvendige endringer i familiene. Allikevel var det utfordrende for de ansatte å ha oppmerksomheten på både rusbehandling, barnets utvikling og veiledning av foreldrene i foreldrerollen. Noen ansatte var mest opptatte av rusbehandlingen av den voksne, mens andre ønsket å ivareta barnets behov først. Arbeidet ble opplevd som komplekst og også følelsesmessig krevende og noen ganger kunne det være vanskelig å holde seg følelsesmessig balanserte i møte med de rusavhengige foreldrene.  De mange utfordringene så også ut til å kunne føre til gnisninger mellom ansatte, så ekstra veiledning og støtte er viktig.

Dette er en norsk undersøkelse som ble gjennomført ved å intervjue rusavhengige småbarnsmødre på en rusinstitusjon og de ansatte samme sted. Dessuten ble mødrenes nærmeste  støttepersoner intervjuet.

For mer informasjon

Kontakt Gruppe for forskerutdanning.
 

Publisert 28. aug. 2018 09:20 - Sist endret 28. aug. 2018 09:20