Kan hjernens gliaceller være et angrepspunkt for nye medikamenter mot epilepsi?
Dette er et av gruppens største og mest omfattende prosjekter som involverer mange sentra både nasjonalt og internasjonalt. Her i Oslo har vi, under ledelse av Kjell Heuser, bygget opp en musemodell som brukes til å undersøke hvordan epilepsi oppstår og utvikler seg over tid.
Hovedspørsmålet er hvordan gliaceller oppfører seg og endrer sin funksjon i relasjon til anfall og ikke minst under utviklingen av selve epilepsien (epileptogenesen).
Det neste spørsmålet blir da om disse forandringene kan påvirkes av forskjellige stoffer som antianfallsmedisiner (ASMs), antiinflammatoriske legemidler, legemidler som påvirker intracellulær cellesignallering, etc.
I tillegg undersøker vi også mulige epigenetiske endringer som finner sted under epileptogenesen. Dette gjøres i samarbeid med dr. Kaja K Selmer og hennes gruppe i Institutt for genetikk, UiO og OUS.
Studier av mulige mekanismer involvert i epileptogenese kan åpne nye behandlingsstrategier for epilepsi. Dette kan igjen lede til at vi får de første, ekte antiepileptika som ikke bare stopper enkeltstående anfall, men som hindrer epilepsi i å utvikle seg.
Er epilepsi en progressiv sykdom?
Dette er en prospektiv studie som går over mange år og som fokuserer på endringer i det kliniske, radiologiske og nevropsykologiske bildet hos pasienter med temporallapps-epilepsi (Pro-TLE studien). Omfattende undersøkelser utføres på pasienter med nylig diagnostisert TLE på ulike tidspunkter over en 10-års periode.
Vi utfører også en retrospektiv studie (Retro-TLE) der vi undersøker MR endringer over tid før operasjon hos pasienter med senere kirurgisk verifisert hippocampussklerose.
Langtidseffekter av AED
Pasienter som starter behandling med medisinene levetiracetam og lamotrigin vil bli fulgt prospektivt i 2 år når det gjelder immunologiske, hormonelle og hematologiske bivirkninger og mulige endringer i beinhelsen.
Dataene i studien vil bli samlet gjennom intervjuer, spørreskjemaer, blodprøver og beintetthetsmålinger.
I tillegg gjøres analyser på spesielt inflammasjonsmarkører i en retrospektiv tverrsnittsundersøkelse av pasienter som har brukt medisinene levetiracetam, lamotrigin og karbamazepin. En rekke av dataene fra studien er nå publisert (Mochol M et al). Det arbeides nå med undersøkelser av markører for endret blod-hjerne barriere funksjon.
Som en del av dette prosjektet er det også gjennomført studier av effekten av epilepsimedisinen lamotrigin på genuttrykk i Zebra-fisk relatert til immungener i samarbeid med NMBU.
Dette prosjektet, både kliniske og basale studier, støttes med en 50% ph.d.-student fra Sykehuset Østfold - Kalnes.
Epilepsi og kardiologi
Det har blitt stadig tydeligere at flere epilepsier er såkalte kanalopatier, slik også flere hjertearytmier er. Samtidig har man sett at det i mange tilfeller dreier seg om de samme kanalene og ionene i hjerne som i hjerte.
Vi studerer spesielt forholdet mellom epilepsi og langt QT-tid syndrom (LQTS) fordi begge deler kan være knyttet til de samme kanaler. Slike studier er av sentral betydning for å forstå plutselig uventet død i epilepsi (SUDEP).
Vi studerer også virkningen av flere års aktiv epilepsi på hjertefunksjonen hos en gruppe epilepsipasienter med alvorlig og langvarig epilepsi. Vil stor anfallsfrekvens og lang sykdomsvarighet ha negative effekter på hjertet, f.eks. fibrosedannelse, som så igjen kan lede til SUDEP?
Vi har nylig avsluttet en eksperimentell studie der status epilepticus er indusert med vår status-modell i mus som beskrevet over (pkt 1) for å undersøke mulige skadelige effekter på hjertet. Her benyttes MR, ecco-cor, EKG og histologiske undersøkelser.
Registrering av behandling og utkomme etter status epilepticus
Vi har først gjort en kvalitetsregistrering ved OUS, der de første resultater nylig er publisert gjennom to artikler (Ulvin LB et al). Disse viser en mortalitet på 9% i tillegg til betydelig morbiditet ved langvarig status.
Nå arbeides det med en modell for prediksjon av non-konvulsiv status ut fra innkomst-EEG basert på Salzburg-kriteriene. Vi ønsker å evaluere nytten av disse kriteriene i en stor, klinisk avdeling.
Vi ønsker samtidig å etablere en nasjonal registrering av status epilepticus med vekt på de refraktære og superrefraktære tilfellene, og via internasjonale kontakter spesielt gjennom European Academy of Neurology ønsker vi å bli del av et større europeisk nettverk for registrering av status.
Arbeidet med et europeisk register er i gang og vil forhåpentlig kunne starte opp i løpet av året som kommer.
Vi vil særlig se på mulige prediktorer for utkomme ved status epilepticus. En nasjonal referansegruppe for SE er etablert samtidig som forskningssamarbeid med Danmark er etablert.
Dyp hjernestimulering (DBS) ved epilepsi
Pasienter med vanskelig traktabel epilepsi behandles med DBS ved hjelp av en blindet studiedesign.
Traumatisk hjerneskade og posttraumatisk epilepsi
En retrospektiv undersøkelse av faktorer av betydning for tidlige posttraumatiske anfall er gjennomført, og en gjennomgang av data fra det norske traumeregisteret med tanke på hodeskader og epilepsi er i gang.
I tillegg er enn prospektiv studie startet opp for å studere mulig prediktiv verdi av forskjellige parametere, spesielt relatert til inflammasjon, målt umiddelbart etter traumatisk hjerneskade på forekomst av posttraumatisk epilepsi fulgt opp over 5 år.
I dette arbeidet samarbeidet vi med en rekke sentre internasjonalt, ikke minst med forskningsgruppen til prof. Vezzani i Milano, Italia og prof. Klein og hans gruppe i Washington, USA.