Gruppen består av vitenskapelige ansatte ved UiO, samt leger, optikere og andre relevante yrkesgrupper ved OUS, og samarbeider med ulike faglige nettverk.
Vi forsker på
Katarakt (grå stær) og linsekirurgi
Katarakt (uklarheter i øyets linse) er en tilstand som er assosiert med økende alder, og som ses hos anslagvis halvparten av alle over 75 år. Kataraktkirurgi er et av verdens vanligste inngrep, og det utføres omtrent 50 000 slike operasjoner årlig i Norge. Operasjonen innebærer fjerning av den uklare biologiske linsen, etterfulgt av implantasjon av en kunstig intraokulær linse (IOL).
Etter slik kirurgi oppstår det en forbigående inflammasjonsreaksjon inne i øyet, og det behandles med inflammasjonsdempende øyedråper i noen uker; i form av steroider og/eller NSAIDs for å dempe denne reaksjon og for å forebygge komplikasjoner, slik som cystisk makulaødem.
I en av våre kliniske studier undersøker vi medikamentregimet i relasjon til slik kirurgi.
Av og til kan katarakt være medfødt eller oppstå i barnealder, og Øyeavdelingen på OUS har behandlingsansvar for alle barn med katarakt i Helse Sør-Øst. Vi har tradisjonelt implantert en kunstig linse hos disse barna, og denne pasientgruppen er noe av det vi forsker på.
En annen pasientgruppe vi forsker på er de voksne som har fått utført ordinær kataraktkirurgi, og som opplever at den kunstige linsen senere løsner, siger nedover i øyet og forårsaker dårlig syn (såkalt sen IOL dislokasjon). Tilstanden kan behandles ved å sy den løsnede linsen på plass igjen, eller fjerne den og implantere en ny linse, festet på en annen måte.
Vi har flere prosjekter der vi forsker på denne tilstanden og slik kirurgisk behandling.
Keratokonus
Ved keratokonus får hornhinnen en kjegleform, fortynning og uregelmessighet som forårsaker dårlig syn. Etter hvert som tilstanden progredierer klarer man ikke lenger å korrigere til fullt syn med briller eller kontaktlinser.
Keratokonus oppstår som regel i slutten av tenårene eller begynnelsen av tyveårene. Basert på nyere studier fra Norge og andre land, mistenker man at tilstanden rammer minst 0,5% av befolkningen.
De siste drøye ti årene har man hatt en behandling som kan stoppe sykdomsprogresjonen, kalt korneal kollagen krosslinking (CXL). Som en del av denne operasjon drypper man med vitamin B-dråper og lyser med UV-lys på hornhinnen.
Gruppen vår forsker både på forekomst og risikofaktorer for å utvikle keratokonus og på behandling av tilstanden.
Glaukom (grønn stær) og glaukomkirurgi
Glaukom fører til synsnerveskade, som igjen gir svekket sidesyn og i verste fall blindhet. Forekomsten er anslagvis 1-2% i befolkningen, og betydelig høyere hos eldre.
Behandlingen går ut på å senke øyetrykket med øyedråper, laserbehandling eller glaukomkirurgi.
Det tradisjonelle kirurgiske inngrepet er såkalt trabekulektomi.
I de senere årene har man introdusert ulike stenter/shunter som implanteres i øyet for å skape filtrasjon av øyevæsken og senke øyetrykket – såkalt MIGS (Minimally Invasive Glaucoma Surgery).
Vi forsker på glaukompasienter med spesielt fokus på glaukomkirurgi hos både barn og voksne.
Prosjekter
- Forskning på pasienter med sen dislokasjon av kunstig linse
- Korneal kollagen krosslinking ved keratokonus
- Kataraktkirurgi med kunstig linse hos spedbarn
- Glaukomkirurgi hos barn
- Øyemanifestasjoner hos pasienter med Marfan syndrom
- Konjunktival mikrosirkulasjon for måling av systemisk og lokal øye sirkulatorisk svikt
- Hornhinnetransplantasjon – evaluering av behandling
- Intraokulær inflammasjon, cystisk makulaødem og NSAIDs etter fremre segment kirurgi
- Keratokonus epidemiologi og risikofaktorer
- Kvalitets- og forskningsregistre for sykdommer i øyets fremre segment