Personlighetsfungering og psykososial svekkelse hos ungdom

Bakgrunn

I løpet av de siste 30 årene er det viet økende oppmerksomhet til pasienter med personlighetsforstyrrelser (PF), dels fordi diagnosene fra 1980 ble viet en egen akse i DSM-III som stimulerte forskning på PF, og dels fordi det i kjølvannet av denne forskningen er blitt utviklet virksomme behandlingsmetoder.

Pasienter med personlighetsforstyrrelser kjennetegnes ved langvarige og fastlåste mønstre i måter å tenke, føle og handle på, som hindrer muligheten for gunstig sosial og arbeidsmessig tilpasning, og som også svekker den generelle trivsel og livskvalitet. Pasientene opplever stort symptomtrykk, og har ofte tilleggslidelser som rusavhengighet, angst og depresjon.

PF er høyprevalent bl.a. i ruspopulasjoner, ved spiseforstyrrelser og ved tilbakevendende depresjoner. Dersom personlighetsforstyrrelsene ikke fokuseres i behandlingen, blir pasientene ofte gående lenge i helsevesenet med mange behandlingsforløp og akuttinnleggelser uten å oppnå varig bedring, mange faller da ut av skole og arbeidsliv, og blir uføre. Uten adekvat behandling blir livskvaliteten alvorlig forringet og disse lidelsene kan legge beslag på store ressurser i samfunnet.

ICD-11 som kom i 2018, og snart skal innføres i Norge, ligner mye på den alternative modellen i DSM-5 (Sharp & Miller, 2022), kalt DSM-5-AMPD. Som felles problemområder for all personlighetspatologi i AMPD vektlegges alvorlighetsgraden av personlighetsfungering aller først, og er et avgjørende premiss for diagnostikken. Modellen inkluderer både dimensjonale og kategoriske aspekter gjennom to hovedkriterier:

1. Nedsatt personlighetsfungering (A-kriterium)
2. Patologiske personlighetstrekk (B-kriterium).

A-kriteriet er operasjonalisert gjennom Level of Personality Functioning Scale (LPFS) og måler svekkelse av selv- og mellommenneskelig fungering på fem nivåer som varierer fra ingen svekkelse til ekstrem svekkelse. B-kriteriet inkluderer fem patologiske personlighetstrekkdomener og 25 trekkfasetter som også måles etter alvorlighetsgrad.

Det er forsket mye på måling av personlighetsfungering etter LPFS de senere årene, men lite har fokusert på ungdom. Dette til tross for at den store betydningen av tidlig intervensjon ved PF i ungdomsårene er godt dokumentert (Chanen et al., 2016; Sharp & Fonagy, 2015). Tidlig intervensjon er ikke mulig uten tidlig oppdagelse, noe som krever valide og relevante kliniske verktøy.

AMPD gir spesielle fordeler for vurdering av personlighetsfunksjon i ungdomsårene fremfor tradisjonelle tilnærminger fordi dens dimensjonale natur gjør det mulig å vurdere personlighetspatologi på tidligere stadier av lidelsen (Sharp, Kerr & Chanen, 2021). Det vil da være mulig å identifisere utsatte ungdommer før de eventuelt oppfyller PF-kriteriene. Denne dimensjonale tilnærmingen passer langt bedre i klinisk praksis, ikke minst i en ungdomspopulasjon der en har mer fokus på personlighetsproblemer enn på personlighetsforstyrrelser.

Norsk versjon av LoPF-Q 12-18 og WSAS-Y

Levels of Personality Functioning Questionaire for ungdom mellom 12 og 18 år, LoPF-Q 12-18 ble utviklet i Sveits av Kristin Goth og medarbeidere (Goth, Birkhoelzer & Schmeeck, 2018). Instrumentets psykometriske egenskaper er godt dokumentert og det viser god validitet (Cosgun et al., 2021; Goth et al., 2018; Kerr et al., 2022) Det skiller godt mellom ungdom som har og de som ikke har personlighetsproblemer (Gander et al., 2020; Goth et al., 2018), og kan angi ulike alvorlighetsgrader. Instrumentet er oversatt til flere språk, blant annet til engelsk, spansk, litauisk, og tyrkisk, og er det eneste målet for personlighetsfungering etter LPFS som er spesielt utviklet for ungdom. Det er basert på selvrapportering og beregnet på ungdom i alderen 12 til 18 år.

Sammen med Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP) har en gruppe forskere og klinikere fra Nic Waals Institutt, BUP, Nettverk for personlighetsforstyrrelser, og Universitetet i Tromsø, oversatt LoPF-Q 12-18 til norsk fra både tysk og engelsk. Til slutt ble oversettelsen kvalitetssikret ved en tilbake-oversettelse. Videre ble The Work and Social Adjustment Scale for Youth (WSAS-Y: Jassy et al; 2020) oversatt til norsk basert på både den engelske og svenske versjonen.

Formål

Hensikten med dette prosjektet er en ytterligere kvalitetssikring av de norske oversettelsene av LPF-Q 12-18 og WSAS-Y under norske forhold. Primært vil vi kvalitetssikre instrumentenes språklige utforming og dets psykometriske egenskaper, og skaffe til veie et anslag på forventede nivåer av personlighetsfungering i et relevant utvalg av unge mellom 12 og 18 år.

Dersom de psykometriske egenskapene ved instrumentet viser seg tilfredsstillende også blant norsk ungdom vil man kunne gå videre og undersøke instrumentenes egnethet i å kunne skille mellom ungdom med og uten personlighetsproblemer / PF, og sammenstille dette med psykososial svekkelse. Instrumentene vil da potensielt representere kliniske hjelpemidler i kartlegging av ungdommer i BUP.

En synergi av prosjektet er et økt fokus på personlighetsproblemer hos ungdom, med tanke på at flere i denne pasientgruppen med personlighetsproblemer kan få mer adekvat og kvalitetssikret utredning, og tidlig hjelp.

Metode

Delprosjekter

1. Evaluering av språklig utforming blant målgruppen ved å be en mindre gruppe ungdommer lese igjennom skjemaene, og gi tilbakemelding på språk og ordvalg.
2. Normering innad i BUP, gjennom å skaffe til veie anslag på forventede nivåer fra skåringer av instrumentene fra pasienter som er i kontakt med BUP.
3. Undersøke psykometriske egenskaper, gjennom analyser av skala-reliabilitet og faktorstruktur.

Utvalg

• Delprosjekt 1: Ungdommer fra et lite normalutvalg, samt ungdommer i BUP, begge i aktuelle aldre, N=10.
• Delprosjekt 2: Ungdommer i BUP med ulike grader av personlighetsproblemer, N=500

Datahåndtering

Data samles inn digitalt via Nettskjema. Alle data som registreres er anonyme. I tillegg til spørreskjemaet LoPF-Q og WSAS-Y registreres også kjønn og alder. De anonyme dataene sendes inn til Oslo universitetssykehus, hvor det lagres på en sikker server.

Tidsplan

Prosjektet startet opp i mars 2023. Inklusiv oversettelsesarbeid, pilotundersøkelser, datainnsamling og analyser, er prosjektet planlagt avsluttet i løpet desember 2023. Deretter kommer arbeidet med artikkel, med planlagt innsendelse våren 2024.

Planlagte artikler

Det er planlagt én vitenskapelig publikasjon fra studien, med foreløpig tittel: «The Levels of Personality Functioning Questionnaire (LoPF-Q 12-18) and The Work and Social Adjustment Scale for Youth (WSAS-Y) – Psychometric properties of the Norwegian versions”

Organisering

Prosjektet er organisert som et samarbeid mellom Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP), BUP ved Oslo universitetssykehus (OUS), Nic Waals Institutt ved Lovisenberg sykehus, Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo (UiO), Nettverk for personlighetsforstyrrelser ved OUS, og Psykologisk institutt, Universitetet i Tromsø. Gruppen er sammensatt av følgende personer:

• Ingeborg Ulltveit-Moe Eikenæs, leder av NAPP
• Line Indrevoll Stänicke, psykologisk institutt UiO, Nic Waals Institutt, Lovisenberg sykehus
• Hans Ole Korsgaard, avdelingsoverlege, Nic Waals Institutt, Lovisenberg sykehus
• Anne Brager-Larsen, psykologspesialist og enhetsleder, BUP, OUS
• Ruth Kari Ramlet, overlege og medisinskfaglig rådgiver, BUP, OUS
• Geir Pedersen, Nettverk for personlighetsforstyrrelser, OUS
• Jens Thimm, Universitetet i Tromsø

Referanser

• Jassi, A., Lenhard, F., Krebs, G., Gumpert, M., Jolstedt, M Andrén, P., Nord, M., Aspvall, K., Wahlund, T.,  Volz, C., & Mataix‑Cols, D (2020). The Work and Social Adjustment Scale, Youth and Parent Versions: Psychometric Evaluation of a Brief Measure of Functional Impairment in Young People. Child Psychiatry & Human Development, 51, 453–460. https://doi.org/10.1007/s10578-020-00956-z
• Sharp, C., & Miller, J. (2022). Ten-year retrospective on the DSM–5 Alternative Model of Personality Disorder: Seeing the forest for the trees. Personality Disorders: Theory, Research and Treatment, 13(4), 301–304. DOI: 10.1037/per0000595
• Gander, M., Buchheim, A., Bock, A., Steppan, M., Sevecke, K., & Goth, K. (2020). Unresolved attachment mediates the relationship between childhood trauma and impaired personality functioning in adolescence. Journal of Personality Disorders, 34(Supplement B), 84–103. doi: 10.1521/pedi_2020_34_468
• Goth, K., Birkhölzer, M., & Schmeck, K. (2018) Assessment of Personality Functioning in Adolescents With the LoPF–Q 12–18 Self-Report Questionnaire, Journal of Personality Assessment, 100:6, 680-690, DOI: 10.1080/00223891.2018.1489258
• Kerr, S., McLaren, V., Cano, K., Vanwoerden, S., Goth, K., & Sharp, C. (2022). Levels of Personality Functioning Questionnaire 12-18 (LoPF-Q 12-18): Factor Structure, Validity, and Clinical Cut-Offs. Assessment, 1-13. DOI: 10.1177/10731911221124340
• Cosgun, S., Goth, K. & Cakiroglu, S. (2021). Levels of Personality Functioning Questionnaire (LoPF-Q) 12–18 Turkish Version: Reliability, Validity, Factor Structure and Relationship with Comorbid Psychopathology in a Turkish Adolescent Sample. J Psychopathol Behav Assess, 43, 620–631. https://doi.org/10.1007/s10862-021-09867-2
• Chanen, A. M., Berk, M., & Thompson, K. (2016). Integrating early intervention for borderline personality disorder and mood disorders. Harv Rev Psychiatry, 24(5), 330–341. https://doi.org/10.1097/HRP.0000000000000105
• Sharp, C., & Fonagy, P. (2015). Practitioner Review: Borderline personality disorder in adolescence–recent conceptualization, intervention, and implications for clinical practice. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 56(12), 1266–1288. DOI: 10.1111/jcpp.12449