Selvmestringsprogram etter traumatisk skade - en pragmatisk randomisert kontrollert studie
Prosjektleder(e): Nada Andelic, Mari S. Rasmussen, Solveig L. Hauger. PhD kandidater: Joanna Nordhagen Selj og Vilde Marie Danielsen. Finansiert av Helse Sør-Øst.
Det er en innovativ randomisert kontrollert studie (RCT) der vi vil evaluere effekten av et gruppebasert selvmestringsprogram (kompleks intervensjon) med 8 sesjoner 3 - 4 måneder etter skaden.
Kontrollgruppen får standard behandling – dvs. rehabilitering som initieres etter sykehusoppholdet. Behandlingsgruppen får tilbud om et selvmestringsprogram i tillegg til standard behandling. Prosjektet omfatter voksne personer (alder 18-72 år) innlagt på OUS med moderat og alvorlig traumatisk skade.
Hovedutfallsmål er Trauma Coping Self-Efficacy scale seks måneder etter prosjektoppstart. Hvis selvmestringsprogrammet viser seg å være effektiv, vil vi beregne programmets kostnadseffektivitet og dermed bidra med viktig grunnlagsinformasjon for beslutningstakere.
I tillegg har prosjektet som mål å eksplorere/undersøke om pasientens egne preferanser vedrørende valg av behandling har innvirkning på studieeffekt. Prosjektet utgår fra OUS i samarbeid med Sunnaas sykehus HF og Personskadeforbundet (LTN).
Sub-symptom-trening for pasienter med vedvarende post-hjernerystelsessymptomer etter mild traumatisk hodeskade – en randomisert kontrollert studie
Prosjektleder: Ingerid Kleffelgård. PhD kandidat: Lars-Johan Valaas. Finansiert av Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter.
Hovedformålet er å undersøke hvorvidt sub-symptom-trening, i tillegg til vanlig tverrfaglig rehabilitering på sykehusets poliklinikk, vil føre til en normalisering av treningsintoleranse og reduksjon i symptombyrde hos pasienter med vedvarende post-hjernerystelsessymptomer sammenlignet med en kontrollgruppe.
Studien har til hensikt å undersøke effekten av et individualisert treningsprogram som er basert på Buffalo Concussion Treadmill Test (BCTT). Målet med treningsintervensjonen er å forbedre treningstoleranse, reduserte symptomtrykk og bedre helserelatert livskvalitet.
Traumatisk hodeskade – rehabilitering og brukertilfredshet
Prosjektleder: Marit V. Forslund. PhD kandidat: Camilla G. Hovset. Finansiert av DAM stiftelsen.
Hovedformålet med studien er å bidra til økt kunnskap om rehabiliteringstjenester for personer med traumatisk hodeskade og å evaluere kvaliteten av tjenester i Sørøst-Norge. Prosjektet består av tre arbeidspakker og har et design som inkluderer ulike metoder (mixed methods design) og hovedutkomme er brukertilfredshet av mottatte tjenester.
I arbeidspakke 1 (kvantitativ metode) undersøkes prediktorer for pasienttilfredshet med rehabiliteringstjenester i primær- og sekundærhelsetjenesten basert på data fra kvalitetsregisteret «Oslo TBI register – rehabilitering».
Arbeidspakke 2 (kvalitativ) vil fremskaffe dybdekunnskap om organisering av og ressurser i rehabiliteringstjenester, samt pasienters erfaringer, deltakelse i og tilfredshet med helsetjenester gjennom fokusgruppeintervjuer.
I arbeidspakke 3 (kvalitativ) vil legers erfaringer med tjenestene og koordinert samarbeid, samt deres tilfredshet med rehabiliteringsutkomme for pasientene undersøkes gjennom fokusgruppeintervjuer.
Utforsker rollen til personlighetstrekk i symptombelastning, tilbakegang til arbeid og helserelatert livskvalitet ett år etter mild-til-moderat traumatisk hodeskade
Prosjektleder: Emilie I. Howe. PhD kandidat: Benedikte Å. Madsen. Finansiert av Oslo Universitetssykehus.
Prosjektet har som mål å undersøke relasjonen mellom personlighetstrekk og vedvarende post-hjernerystelsessymptomer, tilbakegang til arbeid og helserelatert livskvalitet hos pasienter med mild til moderat traumatisk hodeskade ett år etter skaden.
Prosjektet bygger på den randomiserte kontrollerte studien «Effekt evaluering av kombinert kognitiv og yrkesfaglig intervensjon etter mild-til-moderat traumatisk hodeskade» som ble gjennomført mellom 2017 og 2021. Personlighetstrekk ble målt med «The NEO Five Factor Inventory-3» som er en forkortet versjon av den originale fem-faktor modellen for personlighet.
Dette PhD prosjektet vil bidra med kunnskap om hvordan personlighetstrekk påvirker bedring og utfall hos pasienter med mild traumatisk hodeskade. OUS, Sunnaas sykehus og Personskadeforbundet LTN er samarbeidspartnere i prosjektet.
Traumatisk hjerneskade - behov og behandlingsmuligheter i senfase
Prosjektleder: Cecilie Røe. PhD kandidat: Ida M. Borgen Henriksen. Postdoktorer: Solveig L. Hauger, Marit V. Forslund og Ingerid Kleffelgård. Finansiert av NFR.
Prosjektet er en randomisert kontrollert studie som undersøker effekten av et målbasert rehabiliteringsprogram for personer med traumatisk hodeskade i senfase. Det er basert på eksisterende kunnskap om typiske problemområder i tillegg til individuelle funksjonsbegrensninger etter TBI.
Prosjektet er gjennomført i pasientens hjem og nærmiljø og inkluderte pasientens familie og det lokalt helsepersonell der det var mulig. Studien viste at et pasientsentrert, målorientert program resulterte i bedre måloppnåelse. Både intervensjons- og kontrollgruppen hadde forbedringer i TBI-relatert livskvalitet, mens nedgangen i symptomer og forbedring i generell livskvalitet var størst i intervensjonsgruppen.
Studien har potensiale til å bidra til etablering av nye samarbeidsformer og kunnskapstranslasjon mellom spesialisert rehabilitering og kommunale rehabiliteringstjenester.
Samarbeidspartnere i prosjektet inkluderer OUS, Sunnaas sykehus, Personskadeforbundet LTN, Forskerskolen for de kommunale helse- og omsorgstjenestene (Muni-Health-Care), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Gjøvik og Universitetet i Nord-Norge. Internasjonale samarbeidspartnere inkluderer Philadelphia Research and Education Foundation and Virginia Commonwealth University, Richmond, USA.
Rehabiliteringsbehov, rehabiliteringstjenester og kostnader i det første året etter traumatisk skade
Prosjektleder: Nada Andelic. PhD kandidater: Håkon Moksnes (OUS) and Christoph Schafer (UNN). Postdoktor: Mari S. Rasmussen. Finansiert av Helse Sør-Øst.
Traumatisk skade er en ledende årsak til funksjonshemming over hele verden, og medfører store samfunnsmessige konsekvenser på grunn av høye behandlingskostnader og tap av produktivitet.
Dette prosjektet retter seg mot barn og voksne innlagt ved traumesykehusene i Sør-Øst og Nord Norge med moderate og alvorlige skader i kroppen. Skadene kan f.eks. være kompliserte skjelettbrudd, hodeskader, skader på nerver, lunger, indre organer, muskulatur, bløtdeler og ansikt.
Hovedformålet er å kartlegge rehabiliteringsbehov, rehabiliteringstilbud og kostnader det første året etter skader. Basert på data fra Nasjonalt Traumeregister, vil studien estimere prevalensen av rehabiliteringsbehov og kostnader av rehabilitering, samt helse- og sosiale tjenester.
Vurdering av rehabiliteringsbehov tar sikte på å få en bedre forståelse av det eksisterende tjenestetilbudet og gapene mellom rehabiliteringsbehov og tjenester, samt hvordan alder, alvorlighetsgrad av skaden og geografisk variasjon i tjenestetilbudet innvirker på pasientens funksjonsutkomme.
Hovedsamarbeidspartnerne i prosjektet er fra OUS, Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) og Personskadeforbundet LTN.
Rehabilitering av traumer: brukererfaringer og udekkede rehabiliteringsbehov
Postdoktor: Emilie I. Howe. Hovedveileder: Nada Andelic. Finansiert av DAM Stiftelsen.
Denne kvalitative studien vil undersøke erfaringer med tilgjengelige rehabiliteringstjenester fra perspektivet til de som mottar tjenestene, deres familiemedlemmer og helsepersonell som leverer rehabiliteringstjenester.
Formålet med å inkludere flere perspektiver er å generere en mer omfattende forståelse av hvordan rehabiliteringsbehov og nåværende praksis erfares. I tillegg vil studien kunne bidra til bedre forståelse av hvorfor behov ikke blir møtt og på hvilken måte gapet mellom dekkede og udekkede behov kan minskes.
Endringer i fysisk, kognitiv og emosjonell funksjon 5 og 10 år etter aneurismal subaraknoidal blødning (aSAH)
Prosjektledere: Tonje H. Nordenmark og Tanja Karic. Finansiert av avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering, OUS.
Denne studien er en fortsettelse av studien «Effekt av tidlig rehabilitering for pasienter med akutt aneurismal subaraknoidal blødning». Pasienter behandlet for aSAH på OUS i perioden 2011-2012 ble undersøkt i akuttfase, samt etter 3 og 12 måneder som en del av den originale studien. Pasientene ble i ettertid spurt om å delta i en 5-års og en 10-års oppfølging.
Hovedformålet med den nåværende studien er å undersøke fysisk, kognitiv og emosjonell funksjon 5 og 10 år etter aSAH. Det sekundære formålet er å beskrive livskvalitet og arbeidsstatus fra akutt fase til senfase etter aSAH. I prosjektet vil det utvikles et nytt spørreskjema som spesielt fanger opp problemer forbundet med post-aSAH syndromet. Seleksjonen av spørsmål vil være basert på deltakernes respons på «Rivermead Post-Concussion Symptoms Questionnaire» og «Mental Fatigue Scale».
Tidligere prosjekter
Det siste tiåret har flere større prospektive kohortstudier av den voksne populasjonen med moderat til alvorlig traumatisk hodeskade blitt gjennomført i samarbeid med Sunnaas sykehus og Sørlandet sykehus, Kristiansand.
Fem PhD-grader har blitt fullført. Studiene har adressert insidensen av og risikofaktorer for traumatisk hodeskade. I tillegg har faktorer som modulerer medisinske, emosjonelle, kognitive og rehabiliteringsutkomme blitt studert i et longitudinelt perspektiv.
Da det endelige målet med rehabilitering er å gjenopprette en optimal livskvalitet for pasienter med TBI, har forskningen også fokusert på rehabiliteringsforløpet og faktorer som kan predikere helserelatert livskvalitet.
En nasjonal multisenterstudie («Rehabilitation after severe TBI, a national multicenter study») som omfattet de fire regionale universitetssykehusene i Norge og Sunnaas sykehus HF ble gjennomført.
Denne studien resulterte i sammenlignbar nasjonal kunnskap om epidemiologien av alvorlig TBI, rehabiliteringsforløp og funksjonsutfall det første året etter skaden. I tillegg til dette ble hypotesen om en genetisk predisposisjon (APOE ε4) som kan påvirke effekten av rehabilitering, kognitive og funksjonelle utfall undersøkt.
For å undersøke underliggende strukturell skade i hjernen hos pasienter med mild traumatisk hodeskade gjennomførte vi et ph.d prosjekt der avanserte radiologiske metoder ble anvendt (funksjonell og volumetrisk MRI) i kombinasjon med genetiske markører og nevropsykologisk evaluering.
I samarbeid med Institutt for helse og samfunn, Forskningssentret for habiliterings- og rehabiliteringstjenester (CHARM) og Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, UiO, og Virginia Commonwealth University, Richmond, USA, har en metodologi for evaluering av helseøkonomiske konsekvenser av TBI og rehabiliteringsforløp blitt utviklet.
Organiseringen, effekten og kostnader knyttet til helsetjenester er av vesentlig betydning, og derfor er forskergruppen også en av hovedaktørene i forskningsnettverket CHARM i arbeidet med å bygge en kompetanseplattform innen forskning på rehabiliteringstjenester.
Det er også gjennomført flere intervensjonelle ph.d-prosjekter. Disse prosjektene inkluderer tidlig rehabilitering i en kontinuerlig behandlingskjede etter alvorlig traumatisk hodeskade; to ph.d-prosjekter om vestibulær rehabilitering etter traumatisk hodeskade; to ph.d.-prosjekter om effekt av tidlig rehabilitering hos pasienter med aSAH, en familierettet intervensjon, samt to ph.d.-prosjekter om kombinerte kognitive og yrkesrettede intervensjoner etter mild til moderat traumatisk hodeskade.
Forskergruppen har også deltatt i en stor EU-studie (2014-2021): CENTER-TBI (Collaborative European NeuroTrauma Effectiveness Research in TBI), https://www.center-traumatisk hodeskade.eu/. Hovedformålene i prosjektet var å bedre diagnostisering og klassifisering av TBI, samt behandling og helsetjenester for TBI gjennom identifisering av de mest effektive kliniske intervensjonene og tilbudene av høy kvalitet.
Rehabilitering av TBI har vært et viktig fokus for prosjektets arbeidspakke 14, "Transition of care after TBI", som utforsket de strukturelle forskjellene i tilnærminger til TBI-omsorg over hele Europa. Vår forskningsgruppe er en av de sentrale deltagerne i denne arbeidspakken.
Forskergruppene på traumatisk hodeskade ved OUS og Sunnaas Sykehus har også dannet forskningsnettverket «Oslo Traumatic Brain Injury Outcome and Rehabilitation Research Group» (OBIOR).