Stamceller og celletransplantasjon

Ved Vilhelm Magnus Laboratorium forskes det på stamceller, blant annet med tanke på å behandle cellesvinn i hjernen og å lage vaksine mot kreftstamceller

Historie

Tidligere mente legevitenskapen at det ikke dannes nye nerveceller i hjernen vår etter at vi er født. Mot slutten av forrige århundre kom det imidlertid data fra dyreforsøk som tydet på det motsatte. Peter Eriksson i Gøteborg fant også tegn til nydannelse av nerveceller i hjernen hos voksne mennesker.

Celletransplantasjon

På bakgrunn av disse dataene startet vi vår forskning på stamceller i 2002. Som de aller første kunne vi vise at man fra en enkelt stamcelle hentet fra en voksen menneskehjerne kunne utvikle et ganske stort antall celler som lager aksjonspotensialer og kommuniserer med hverandre via synapser, det vil si funksjonelt normale nerveceller. Etter dette har vi arbeidet med å få frem celletyper som skal kunne transplanteres til pasienter med cellesvinn i hjernen, f. eks. Parkinsons sykdom.

Kreftvaksine

Samtidig oppdaget vi sammen med flere andre forskningsgrupper at veksten av glioblastom, som er den hyppigste og mest ondartede form for hjernekreft, drives av en type muterte stamceller. Ved å sammenligne disse stamcellene med normale stamceller har vi funnet frem til unike egenskaper som vi håper å kunne bruke til å utvikle ny terapi. Vi lager blant annet en vaksine mot kreftstamceller. Tanken er at den skal hjelpe kroppens eget immunforsvar til å angripe de muterte kreftstamcellene.

Publisert 11. sep. 2012 13:43 - Sist endret 19. juni 2023 13:38

Kontakt

Gruppeleder

Deltakere

  • Iver Arne Langmoen Universitetet i Oslo
  • Einar Osland Vik-Mo Universitetet i Oslo
  • Birthe Mikkelsen
  • Biljana Stangeland
  • Emily Herrera Telmo
  • Inger Marit Stark Valstad
  • Cecilie Sandberg
  • Awais Mughal
  • Wayne Murrell
  • Håvard K. Skjellegrind
  • Artem Fayzullin
Se alle deltakere