Prioriteringer i helsevesenet er uunngåelig og har vidtrekkende konsekvenser for pasienter og pårørende. I Norge prioriterer vi etter kriteriene nytte, ressurs, og alvorlighet.
Vi har innarbeidede systemer for prioritering på systemnivå, men rammeverk og retningslinjer på klinisk nivå er mindre helhetlig og omforent.
Forskningsspørsmål
- Tenker klinikere på det samme når de blir bedt om «å prioritere tøffere»?
- Er prioriteringsbegrepet entydig?
- Hvordan avgrenses begrepet mot tilstøtende begrep som «behandlingsbegrensning», «effektivitet» eller «kloke valg»?
- Hvilke etiske konflikter oppstår i forbindelse med kliniske prioriteringer?
- Og hvordan opplever klinikere seg selv; som noen som «gjør» prioriteringer, eller som noen som «utfører» prioriteringer»?
Forskningsmetoder
Gjennom samtaler med et bredt utvalg helsepersonell ved Ahus og andre samarbeidende sykehus i regionen skal CLINPRI fremskaffe et kvalitativt råmateriale for videre analyse av denne problemstillingen.
Kvantitative og kvalitative metoder skal brukes for å beskrive meningsmangfoldet med utgangspunkt i ulike teoretiske rammeverk.
Prosjektets hovedfokus er avgrenset til helsepersonell i spesialisthelsetjenesten, men arbeider for også å kunne avdekke forståelser av prioriteringer i primærhelsetjenesten.
Mål
Målet er å gjøre det enklere for beslutningstakere og politikere å utforme retningslinjer og forskrifter for klinisk prioritering, og for klinikere å kommunisere med hverandre og ledelse om prioriteringer i klinikken.
Om oss
Forskerne som arbeider med CLINPRI er bredt sammensatt, og inkluderer filosofer, økonomer, leger og annet helsepersonell.
Finansiering
Helse Sør-Øst (HSØ 2024–2027)
