Om prosjektet
Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er en av de vanligste årsakene til sykehusinnleggelse i den vestlige verden.
Liggetiden i sykehus er høy og risikoen for reinnleggelse er 40-60%. Kunnskapsoppsummeringer har konkludert med at hjemmesykehus bidrar til bedre helseutbytte for pasientene og lavere kostnader.
I to eksternfinansierte PhD prosjekt har vi studert prediktorer for lang liggetid i sykehus, om det er forskjell i reinnleggelse avhengig av hvilken avdeling KOLS pasienter er innlagt på (lungeavdeling versus generell indremedisinsk avdeling), hvordan pasientene opplever å bli behandlet hjemme for sin KOLS forverring, og pårørendes omsorgsrolle og samhandling med helsetjenesten når sykehusbehandlingen skjer hjemme.
Metode
For å utforske problemstillingene fra ulike perspektiv benyttet vi intervjuer med pasienter, pårørende og sykepleiere, spørreundersøkelser, data fra elektroniske pasientjournaler og egeninnsamlede kliniske data.
De kvalitative dataene ble analysert med tematisk analyse, mens de kvantitative dataene både er rapportert som beskrivende statistikk og analysert med regresjonsanalyse. I analysene reinnleggelser benyttet vi «propensity score method» for å identifisere sammenlignbare pasienter.
Resultater
Resultatene viste at komorbiditet, alvorlig KOLS forverring med opphopning av CO2, dårlig ernæringsstatus reflektert ved lav serum albuminnivå og innleggelse i slutten av uken (torsdag – lørdag) var assosiert med økt risiko for forlenget sykehusopphold (mer enn 11 dager).
Videre fant vi at pasienter behandlet i lungeavdeling ikke hadde færre reinnleggelser de første 12 månedene etter utskriving enn pasienter behandlet ved andre indremedisinske avdelinger.
KOLS-pasienter som ble behandlet hjemme i forbindelse med akutt forverring av sykdommen opplevde behandlingsopplegget som trygt, informativt og til hjelp i håndteringen av sykdommen i dagliglivet.
Ektefellene til pasientene som ble behandlet hjemme opplevde det utfordrende å kombinere rollen som uformell omsorgsarbeider og ektefelle. De gjorde et omfattende arbeid for å opprettholde normalitet og kontinuitet i dagliglivet.
Resultatene viste også at ektefellene forhandlet med den syke om hvorvidt og når de skulle søke hjelp ved sykdomsforverring.
Ektefellene opplevde å ha et stort ansvar for å håndtere alvorlig sykdomsforverring hos den syke samtidig som de vegret seg for å be om hjelp fra helsetjenesten til tross for at de beskrev et stort behov for profesjonell hjelp, støtte og avlastning.
Resultatene fra spørreundersøkelsen til pårørende til KOLS pasienter (n = 823) viste at pårørende ga mye praktisk bistand og hjelp til pasienten. Det de imidlertid opplevde som mest krevende var den kontinuerlige bekymringen for pasientens helsetilstand.
Resultater fra analysen av intervjuer med ambulante sykepleiere viste at pårørendes tilstedeværelse ved hjemmebesøk ga noen nye muligheter i sykepleieres samtale med pasient og pårørende, men gjorde samtidig samhandlingen ved hjemmebesøket mer kompleks.
Avhandlinger fra prosjektet
Cand.med. Ying Wang forsvarte 5. des. 2013 sin avhandling: «Acute exacerbation of COPD: length of hospital stay, readmission rates and patients’ experience of a hospital at home programme. A combined quantitative and qualitative approach».
Sammendrag av avhandlingen til Ying Wang
MA Gunvor Aasbø forsvarte 26. mai 2017 sin avhandling: «Affected and responsible: A qualitative study of family caregivers in interaction with chronically ill persons and health care Professionals».
Sammendrag av avhandlingen til Gunvor Aasbø
Finansiering
Helse Sør Øst RHF og Norges Forskningsråd