Om prosjektet
Til sammen 517 deltakere gjennomgikk omfattende tester, inkludert symptomskåring, immunologiske markører, genuttrykk i blod, kognitive tester og funksjonelle bildeundersøkelser av hjernen.
Prosjektet omfatter både prediksjonsanalyser og tverrsnittsanalyser av «Long COVID»-pasienter, COVID-pasienter som ikke utviklet langtidseffekter, og helt friske kontrollpersoner uten gjennomgått COVID-infeksjon.
Bakgrunn
COVID-19 er en luftveisinfeksjon. Hvor alvorlig infeksjon blir, varierer. De fleste får bare forkjølelsesliknende plager, men enkelte utvikler alvorlig lungebetennelse som av og til trenger intensiv behandling på sykehus.
Vi vet fremdeles lite om hvordan COVID-19 påvirker ungdommer og unge voksne.
Studier av voksne har vist at enkelte får plager som varer i ganske lang tid etter at selve infeksjonen er gått over. Hvis plagene er så alvorlige at de får funksjonelle konsekvenser brukes betegnelsen post-COVID-19 tilstand eller «Long COVID».
Eksempler på slike plager er utmattelse og tungpustethet. Hvor mange ungdommer som rammes av langtidseffekter, og hva som er de underliggende årsakene, vet vi fremdeles svært lite om.
Mål
Hovedformålet med LoTECA-prosjektet var å utforske et bredt spekter av mulige risikofaktorer/underliggende årsaksmekanismer for utvikling av langtidseffekter.
Metode
404 personer i alderen 12-25 år med sikker COVID-19 og 105 personer i samme aldersgruppe uten COVID-19 ble fulgt opp i minst seks måneder.
Undersøkelser omfatter:
- Vanlig legeundersøkelse
- Omfattende analyser av immunologiske og hormonelle markører i blod, urin og hår
- Funksjonstester av hjertet med EKG og ekkokardiografi
- Kognitive funksjonstester og funksjonell MR av hjernen
- Måling av lungefunksjon med spirometri
- Omfattende spørreskjema med fokus på symptomer, livskvalitet, livsstilsfaktorer, personlighetsdimensjoner og sosiale forhold.
Resultater
Et viktig funn fra prosjektet var at seneffekter etter COVID-19 i overraskende liten grad var forbundet med selve infeksjonen.
Forhold som sterk subjektiv symptomopplevelse i akuttfasen, ensomhet og lavt aktivitetsnivå økte risikoen for å utvikle post-COVID-19 tilstand seks måneder senere.
Videre viste prosjektet blant annet at:
- Post-COVID-19 tilstand er i liten grad forbundet med immunologiske endringer i blod.
- Post-COVID-19 tilstand er assosiert med subjektiv opplevelse av kognitive vansker, men normale kognitive tester og normale markører for nervecelleskade.
Dataanalyser pågår fremdeles, og flere resultater kan ventes i løpet av 2024.
Samarbeid
- Professor Trygve Holmøy, Klinikk for indremedisin og lab fag, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, UiO
- Førsteamanuensis Gunnar Einvik, Klinikk for indremedisin og lab fag, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, UiO
- Førsteamanuensis Truls Michael Leegaard, Klinikk for indremedisin og lab fag, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, UiO
- Professor II Tom Eirik Mollnes, Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, Institutt for Klinisk medisin, det medisinske fakultet, UiO
- Overlege og forsker Fridtjof Lund-Johansen, OUS
- The COFFI collaborative (engelsk)