Motoriske og språklige tilleggsvansker og funksjonsnivå hos barn som utredes for autismespekterforstyrrelse (ASD)
Barn med symptomer på autisme og andre utviklingsforstyrrelser utgjør en stor gruppe som ofte vil ha behov for langvarig tilrettelegging og oppfølging fra helsevesen og utdanningssystem. I dag har vi ingen spesifikk markør eller diagnostisk test for å kunne fastslå en autismespekterforstyrrelse (ASD). Diagnosen stilles derfor på bakgrunn av vansker med sosial kommunikasjon, gjensidighet, og begrensede interesser og aktiviteter som medfører en tydelig funksjonsnedsettelse i hverdagen. Variasjonen i grad av sosiale vansker og fungering er imidlertid stor og mange blir fanget opp og diagnostisert sent, noe som særlig gjelder jenter.
Det kan være vanskelig for klinikere å skille mellom symptomer på ASD og andre utviklingsforstyrrelser som påvirker sosial fungering og funksjonsnivå. Systematisk kartlegging av vansker på andre utviklingsområder, som motorikk og språk, inngår ikke alltid i en autismeutredning.
Tidligere var det lite forskning på barn med autismesymptomer som ikke får en ASD-diagnose, forekomst av motoriske og språklige tilleggsvansker, og sammenhengen med grad av autismesymptomer og funksjonsnivå. Noen studier tydet imidlertid på at slike tilleggsvansker er vanlige både hos barn med ASD og mindre uttalte autistiske trekk, og kan vise seg tidligere enn de sosiale vanskene.
Målet med dette doktorgradsarbeidet var derfor å fremskaffe økt kunnskap om dette for å kunne bidra til bedre og tidligere diagnostikk og mer målrettede tiltak og oppfølging. Gjennom tre delstudier knyttet til den norske BUPgen studien innhentet og analyserte vi data fra barn i alderen 4-18 år som var undersøkt i spesialisthelsetjenesten for symptomer på autismespekterforstyrrelse, både de som hadde fått en ASD-diagnose og barn med symptomer som ikke ble vurdert til å fylle kriteriene til en slik diagnose. Vi undersøkte både forskjeller mellom gruppene og sammenheng mellom autismesymptomer, motoriske og språklige ferdigheter og funksjonsnivå for gruppen som helhet.
Vi fant at flere barn hadde tidlig motorisk og språklig forsinkelse. Videre fant vi en tydelig sammenheng mellom tidlige motoriske ferdigheter (alder for første skritt) og grad av autismesymptomer. Mens tidlig språkforsinkelse var forbundet med vansker med grammatikk, språklyder og betydningen av ord og setninger (strukturelle språkvansker), fant vi ingen forskjell i den sosiale bruken av språket (pragmatiske språkferdigheter) eller sosial fungering mellom barn med og uten tidlig språkforsinkelse. Vansker med den sosiale bruken av språket var som forventet mest uttalt hos barn med ASD. Når vi i en mindre gruppe barn gjorde en samtidig kartlegging av motoriske, språklige og sosiale ferdigheter og funksjonsnivå i tillegg til vanlig autismeutredning, fant vi at de fleste barna hadde motoriske og/eller språklige tilleggsvansker. Bedre motoriske ferdigheter var forbundet med bedre språklige og sosiale ferdigheter.
Samlet tyder funnene våre på at motoriske og språklige tilleggsvansker er vanlig hos barn som undersøkes for ASD, og kan ha innvirkning på den sosiale fungeringen til barnet. Slike tilleggsvansker kan nødvendiggjøre annen oppfølging og tilrettelegging enn for de sosiale vanskene. Det er derfor viktig at både leger, psykologer, pedagoger og andre faggrupper som møter barn med autismesymptomer er oppmerksomme på og kartlegger slike tilleggsvansker. Videre kan forsinket motorisk og språklig utvikling være et tidlig tegn på avvikende utvikling for noen barn med ASD, som kan bidra til å fange dem opp tidligere. Effekt av tiltak rettet mot motoriske og språklige ferdigheter hos barn med autismesymptomer bør undersøkes nærmere i fremtidige studier.