En bok med fakta- og arbeidsark i metoden Dialektisk atferdsterapi (DBT) gis ut på norsk for første gang av forlaget Gyldendal. Materialet er oversatt og tilpasset norske forhold av Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF).
NSSF er de eneste i Norden som tilbyr et fullstendig opplæringsprogram i DBT for helsepersonell. Til nå er det bare deres studenter som har hatt tilgang på materialet.
Anita Johanna Tørmoen, utdanningsleder for DBT ved NSSF, har vært sentral i oversettelsesarbeidet. Hun er glad for at materialet nå kan nå mange flere enn før.
– 100 millioner kunne trenge slik behandling
– Jeg tipper at mange klinikere vil finne det interessant og nyttig. Globalt tror forskere at godt over 100 millioner mennesker strever med selvmordsatferd og store emosjonsreguleringsvansker, og for disse kan DBT være en veldig god behandling, sier hun.
Den norske spesialisthelsetjenesten behandler hvert år mange med denne problematikken. Ifølge Tørmoen opplever flere klinikere oppgaven som komplisert og utfordrende.
– DBT er en svært godt beskrevet behandlingstilnærming. Det har hjulpet mange, både terapeuter, pasienter og pårørende.
Den norske utgivelsen skjer samtidig med at Dansk Psykologisk forlag utgir en danskspråklig DBT-manual. Denne har til nå bare har funnes på engelsk.
Aksept og mindfulness
DBT er utviklet av den amerikanske psykologen Marsha M. Linehan. I boken Cognitive Behavioral Treatment of Borderline Personality Disorder, utgitt i 1993, ga hun en detaljert beskrivelse av prinsippene for behandlingen, slik at andre terapeuter kunne lære seg dem.
Linehan tilførte noe helt nytt til kognitiv-atferdsterapifeltet. Hun var den første som eksplisitt inkluderte aksept og mindfulness. Arbeidet hennes revolusjonerte også synet på muligheten for god behandling for en gruppe pasienter det hadde vært vanskelig å hjelpe.
– DBT egner seg spesielt godt for pasienter med omfattende selvskading og tilbakevendende selvmordsforsøk. Mange av disse har problemer med å regulere følelsene sine, og en del har også diagnosen ustabil personlighetsforstyrrelse, sier Tørmoen.
Hjelp til å kjenne igjen følelser
Samtidig har også flere vist seg å ha nytte av metoden, for eksempel personer med bipolare lidelser og spiseforstyrrelser.
– Metoden gir et sett med mestringsmåter som kan være virksomme på tvers av diagnosegrupper. Det er for eksempel ikke uvanlig med underliggende problemer med å regulere følelsene sine. Her gir DBT helt konkrete verktøy, forklarer Tørmoen.
Mange forstår ikke hva følelser betyr og hva man kan gjøre når man opplever dem. Her kan terapeutens bruk av DBT hjelpe pasienten blant annet til å gjenkjenne en følelse og kjenne hvilke utslag den gir i kroppen.
– Mange opplever at de bare må få vonde følelser bort. Sammen med terapeuten kan de oppleve at de kan ha den der og at de ikke trenger å gjøre noe med den.
Mindfulness ligger i bunn
Mestringsmåtene i DBT er hovedsakelig på fire områder: I tillegg til følelsesregulering, gir metoden hjelp til å holde ut i kriser og til å inngå, avslutte, eller bevare bånd til andre mennesker. Den gir også en innføring i mindfulness. Her oppøver pasienten evnen til å være oppmerksom og styre oppmerksomheten.
– Mindfulness ligger i bunn for å klare å ta i bruk de andre ferdighetene. Klarer man ikke å legge merke til hva som skjer, er det vanskelig å regulere følelsene eller være oppmerksom på relasjonene sine, sier Tørmoen.
Selv om mindfulness er en kjerneferdighet i DBT, undervises det som et sett av egne ferdigheter.
Den nylig utgitte DBT-manualen gir terapeuten et konkret verktøy. Tørmoen presiserer likevel at DBT er en svært fleksibel metode.
– Den gir et arsenal av ting man kan prøve. Det er ikke alt som passer for alle, og man må kjenne hver enkelt pasient for å kunne skreddersy behandlingen.
I tillegg til Tørmoen, har psykolog Kristin Espenes, psykologspesialist Gjertrud Kvalstad og vernepleier Liv Elin Jensen vært med å oversette og tilpasse materialet.