.jpg)
Tørmoen har i snart femten år praktisert DBT, forsket på metoden og undervist nye terapeuter i DBT. Snart skal hun og kolleger i gang med opplæring for det trettende kullet DBT-terapeuter.
Langsiktige mål
God behandling ved slike tilstander kan dreie seg om å få hjelp til å bryte mønsteret av et krisepreget liv. Ofte vil sterke følelser komme i veien for den enkelte hva gjelder å oppnå sine mål, følge egne prioriteringer, eller å holde ut vanskelige situasjoner. Derav mange kriser, ofte også krisepreget hjelp fra andre som kanskje kan virke på kort, men ikke på lengre sikt. Ved slike sammensatte vansker kan av og til også andres reaksjoner, eller helsevesenets tiltak virke opprettholdende på selvmordsatferden.
Tørmoen fortsetter: – Det dreier seg også om å få hjelp til å forstå seg selv og sine reaksjoner bedre, samtidig som en blir bedre på å samspille med andre mennesker. Problemene er ofte sammensatt av vonde opplevelser, uutholdelige følelser og utspiller seg særlig i relasjon til andre, derfor er god behandling direkte rettet mot å gi hjelp i situasjoner der problemene oppstår. Av disse grunnene, blant annet, er langvarige innleggelser for å motta helsehjelp sjelden noen god løsning. Tvert imot vet vi at mange blir veldig mye dårligere av dette. Pasientene kan lære å løse problemene når de oppstår – der man lever livet sitt – og få erfaring med alternative mestringsmåter, uten å ty til destruktiv atferd. Poliklinisk behandling er derfor et satsningsområde for denne pasientgruppen.
DBT i Innlandet
De fleste helseforetak i Norge har utdannet egne DBT-team gjennom utdanningsprogrammet ved NSSF. Sykehuset Innlandet har i tillegg de siste årene satset stort på DBT ved mange av sine enheter. En stor rapport om det fremtidige tilbudet innen psykisk helsevern for barn og unge ved Sykehuset Innlandet viser at nye behandlingsmetoder (som DBT) gir mindre behov for døgnbehandling og mer av behandlingen blir utført både ute og på poliklinikkene. Grundige faglige vurderinger har gjort DBT til en storsatsning og erstatter tidligere og mindre egnede institusjonsplasseringer. (Dagningen Gudbrandsdølen 5. november)
DBT-inspirert barnevern
I fagbladet Fontenes nyeste nummer beskriver ansatte at metodespesifikk tilnærming har vært svært viktig. Omsorgs- og endringsmodellen (OEM), som har sitt utspring i DBT-prinsipper, brukes på Innlandet barnevernsenter. Kristin Elin Alfstad som leder institusjonen, intervjues i Fontene, og sier blant annet at det fine med modellen er at den fokuserer på hva som er ungdommens mål, uavhengig av hva barnevernstjenesten og familien mener. Hva trenger ungdommen for å få et liv verdt å leve? Innlandet barnevernssenter tar imot ungdom med alvorlige problemer som selvskading og rus og jobber veldig konkret. Alfstad forteller i intervjuet at da barnevernssenteret utlyste ledige stillinger, fikk de enorm respons. De har ikke opplevd turnover etter at de begynte med en så spesifikk modell, og noen av søkerne sa at de har savnet tydelige arbeidsmetoder.
DBT er oppsummert sett en veldokumentert og etablert behandlingsmetode i Norge som stadig flere tar i bruk, mest i poliklinisk setting, men også i andre sammenhenger.
Ny mulighet for DBT-opplæring
Den 15.11. er det opptak for nye som ønsker utdannelsen. Denne gangen vil undervisningen bli gitt digitalt og det er Gjertrud Kvalstad, Anita Johanna Tørmoen, Kristoffer Bele Ødegård og Marthe Stornes som underviser. DBT-utdanningene til NSSF er meget godt evaluert. Et par sitater som illustrerer de høye skårene vi har fått av tidligere deltagere er:
- «Lærerne er meget gode og flott med veksling mellom flere som er så gode på hver sine måter»
- «Jeg har aldri gått på noen etterutdanning som har endret min praksis slik som etter DBT»
Se opptakskriterier og frister
