Aktuelle saker i 2021

Vi ønsker alle våre samarbeidspartnere, følgere og lesere en god jul og et godt nytt år! Ta vare på deg selv og andre, vi ser fram til videre samarbeid i 2022. 

Kjære leser!

Gjennom vitenskapelige studier og personlige skildringer har vi i årenes løp fått belyst hvordan de mange belastningene og utfordringene som etterlatte ved selvmord opplever arter seg. Vi har også fått mer kunnskap om hvilke behov etterlatte har for støtte og oppfølging både på kort og lang sikt.

    - Selvmord er et stort samfunnsproblem og berører mange. En stor andel av dem som har økt risiko for selvmord kommer i dag ikke i kontakt med hjelpeapparatet. Derfor trenger vi å nå lenger ut i befolkningen med informasjon om hva folk kan gjøre for å få hjelp eller skaffe hjelp til risikoutsatte, sier Lars Mehlum, professor i psykiatri og senterleder ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF).

    Regjeringens Handlingsplan for forebygging av selvmord 2020-2025 innførte for første gang en nullvisjon for selvmord i Norge. Nullvisjonen formidler et verdisyn om at vi som samfunn ikke har noen å miste, skriver Regjeringen. Hva nullvisjonen skal omfatte, sies det lite om, skriver forfatterne av dette innlegget, Fredrik Walby (NSSF) og Siv Hilde Berg (Universitetet i Stavanger).

    Den 19. november markeres den internasjonale mannsdagen! Menn er sterkt overrepresentert i selvmordsstatistikken, men de er underrepresentert som pasienter. Hvorfor er det sånn? 

    I denne samtalen om mannsrollen deltar Espen Sondre Nordheim (vernepleierstudent og overlevende etter selvmordsforsøk), Jon Schultz (etterlatt og nestleder i Landsforeningen for etterlatte etter selvmord (LEVE) og Eivind Nordmann-Eide (psykolog ved OUS). Opptaket er fra 11. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og -forebygging mai 2021.

    Den 27. oktober ble første årsrapport fra Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling presentert på Litteraturhuset i Oslo. 

    Torunn Janbu (Helsedirektoratet) innledet, Fredrik Walby (prosjektleder for Kartleggingssystemet) presenterte data fra rapporten, og vi fikk kommentarer ved Tove Gundersen (Rådet for psykisk helse), Stig Bech (Bipolarforeningen) og professor Lars Mehlum, som også var ordstyrer.

    Se streaming fra arrangementet

    I Norge døde 639 personer i selvmord i 2020. – Norge har ikke spesielt høye selvmordstall til sammenligning med andre land i den vestlige verden, og selvmordsraten har ikke økt. Antall selvmord har økt, men det har også folketallet. Raten er altså relativt stabil. Problemet er ikke at raten øker, men at den ikke går ned, sier forsker Fredrik Walby i denne saken fra erfaringskompetanse.no

    Vi har lenge forstått nytten av standard inkludering av familier i samtalebehandling av ungdom. I Dialektisk atferdsterapi for ungdom (DBT) er det et krav at foreldre eller andre omsorgspersoner deltar aktivt i behandlingen. Rasjonalet for dette er særlig behovet for å generalisere nye mestringsmåter, sier Anita Johanna Tørmoen, leder av DBT-programmet ved NSSF og DBT-terapeut ved Søndre Oslo DPS, OUS.

    I fjor tok 639 mennesker i Norge sitt eget liv. Det er 639 mennesker for mye. - Åpenhet og kunnskap er viktig, både for å hindre enkeltpersoner i å ta sitt eget liv, og for at alle rundt bedre kan fange opp tegn på selvmordsfare, sier forsker Lars Mehlum og erfaringskonsulent Torbjørn Mohn-Haugen i denne podkasten fra Universitetsplassen.