Nesten halvparten av alle som dør i selvmord i Norge har hatt kontakt med spesialisthelsetjenestene innen psykisk helse eller rus det siste året før dødsfallet, ifølge rapporten 1910 døde pasienter fra 2018. Aller flest har hatt kontakt med psykisk helsevern.
Hva skal til for å få dette tallet ned? Hvordan kan kvaliteten i behandlingen av pasienter med forhøyet selvmordsrisiko, sikres?
Data fra Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern kan være svært nyttige i å finne svar på disse spørsmålene, ifølge Fredrik A. Walby, som leder kartleggingsarbeidet.
Samlet inntrykk
– Disse dataene viser med all tydelighet hvor det er viktig å få intensivert forebyggingen av selvmord hos mennesker som får behandling i spesialisthelsetjenesten, sier Walby, som er forsker og psykospesialist ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF).
Registreringen av selvmord i Kartleggingssystemet startet i 2019. Men forskerne bak systemet har også tilgang på registerdata for selvmord i disse tjenestene tilbake til 2008. Begge disse datakildene, og også annen forskning, gir forskerne et godt bilde av situasjonen, ifølge Walby.
– Det at vi for første gang har en mer detaljert oversikt gjør det mulig å komme med tydelige anbefalinger til helsetjenesten og myndigheter.
Dette vil han gjøre på 11. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og -forebygging som arrangeres digitalt 19. og 20. mai 2021.
Tidlig diagnostisering
Stig Bech, styremedlem i Bipolarforeningen, vil kommentere på Walbys foredrag. Han vil særlig snakke om hvor viktig det er med tidlig diagnostisering.
Bech understreker at for mange sykdomsgrupper, herunder bipolare, vil ønsket om å dø ofte være et symptom på den underliggende lidelsen. Forskning har tydet på at personer med bipolar lidelse har 20-30 ganger så høy risiko for å dø i selvmord som resten av befolkningen.
– En av de viktigste samfunnspolitiske oppgavene er tidlig å få diagnostisert disse pasientene, slik at de kan komme i gang med riktig behandling, mener han.
I ungdomstiden, når psykisk sykdom ofte fester seg samtidig med at man er i viktige overgangsfaser, er årvåkenheten ekstra viktig, ifølge Bech.
En bred oppgave
Fredrik Walby er helt enig med Bech i viktigheten av tidlig diagnostisering og behandling. Han understreker likevel at han i sitt foredrag også vil ta for seg behandlingen av pasienter som har vært lenger i systemet.
– Disse tjenestene har et spekter av oppgaver og pasientgrupper. Jeg vil blant annet snakke om hvordan vi kan ha en tilstrekkelig kvalitet i sårbare faser av behandlingen. Nye data fra Kartleggingssystemet viser flere områder hvor vi er nødt til å spisse innsatsen, sier Walby.