Dette er tredje gang Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling lanserer en rapport om selvmord i spesialisthelsetjenestene. Mens de to foregående rapportene utelukkende har vært basert på registerdata, er årets rapport imidlertid mer omfattende: For første gang inkluderes opplysninger fra et kartleggingsskjema hentet direkte fra behandlere i spesialisthelsetjenestene. Dette er med andre ord den første nasjonale rapporten som kombinerer kliniske data fra helseforetakene i Norge med registerdata for personer som har dødd i selvmord innen ett år etter kontakt med spesialisthelsetjenester for psykisk helse og rus.
Ønsker du å delta fysisk på arrangementet, kan du melde deg på her.
Arrangementet vil også streames
Oppdaterte registerdata
Ifølge forsker og psykologspesialist Fredrik A. Walby, som leder Kartleggingssystemet, beskriver årsrapporten først utviklingstrekk for selvmord i perioden 2009-2018 blant personer i kontakt med tjenestene. Denne delen av rapporten bygger på data fra Norsk pasientregister (NPR) og Dødsårsaksregisteret (DÅR) og er en oppdatering av Kartleggingssystemets tidligere rapporter.
Norsk pasientregister inneholder informasjon om behandlingsaktivitet og opplysninger om pasienten, henvisninger, oppholdet og formalia i spesialisthelsetjenestene i Norge.
Dødsårsaksregisteret har informasjon om den avdøde og opplysninger om dødsfallet.
Inkluderer opplysninger hentet direkte fra behandlere
– Nytt i årets rapport er dessuten at resultatene ikke bare bygger på registerdata, men også på data fra et elektronisk kartleggingsskjema som behandlere fyller ut etter selvmord blant tidligere pasienter, sier Walby.
Her svarer behandlere på spørsmål om pasienter, behandlingen og omstendigheter rundt dødsfallet som ikke kan hentes ut av registrene nevnt over. Behandlere begynte å fylle ut slike skjema da Kartleggingssystemet ble etablert i 2019, og i denne rapporten sammenstilles dataene fra en retrospektiv registrering av selvmord i 2018.
– Svarene fra kartleggingsskjemaet gjør at vi får et langt større datagrunnlag enn tidligere. Blant annet vil vi bedre kunne beskrive de avdødes sosiale situasjon og livssituasjon i tiden før selvmordet, samt viktig informasjon om behandlingsforløp, sykehistorie og omstendigheter rundt dødsfallet, sier Walby.
