Men vi har hatt forholdsvis lite av «harde» data om hvilke konsekvenser et tap ved selvmord kan få for liv og helse hos de nærstående i en norsk kontekst. Med Lisa Burrells doktorgradsarbeid som ble fullført helt på tampen av 2021 har vi imidlertid fått innsikt i et vell av data som beskriver mange av de konsekvensene som tap av en forelder kan få for barn eller ungdom på kort og lang sikt.
Burrell har brukt de norske befolkningsregistrene til å belyse mange viktig spørsmål og blant annet funnet at tap av foreldre grunnet ytre dødsårsaker, især selvmord, medfører en signifikant høyere risiko for å ikke fullføre utdannelse på alle utdanningsnivåer, bli diagnostisert med en psykisk lidelse, motta sykehusbehandling for villet egenskade og selv dø i selvmord. Dette er viktige funn og de bør føre til en betydelig styrket oppfølging av barn og unge som mister foreldre ved selvmord – oppfølging som også varer utover den første tiden.
Hvordan vi skal følge opp og hvordan vi styrker denne hjelpen, er nok et spørsmål som kan besvares på flere måter. Det som i alle fall er klart, er at vi trenger å lytte til etterlatte og til pårørende. Og vi trenger råd fra fagfolk og frivillige med erfaring på feltet. Vi har fått med et utvalg av slike stemmer i dette nummeret av Suicidologi som vi håper kan bidra til å opplyse tematikken. Sikkert er det i alle fall at her trengs et krafttak!
Red.
Les årets siste nummer av tidsskriftet Suicidologi:
Se også nytt nummer om:
-
Abonner på tidsskriftet Suicidologi (gratis)
-
Abonner på nyhetsbrev fra NSSF