I Norge har en til nå manglet kunnskap om selvmord under og etter behandling i psykisk helsevern for barn og unge, ifølge forsker og psykologspesialist Fredrik A. Walby ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF).
Walby leder Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. I en ny rapport gir han og kollegaene en systematisk oversikt: Rapporten inkluderer alle barn og unge over 10 år som døde i selvmord innen ett år etter kontakt med psykisk helsevern i perioden 2008-2018.
Dette er noen av hovedfunnene:
• 73 personer (49 jenter og 24 gutter) hadde kontakt med psykisk helsevern for barn og unge (PHV-BU) siste året før selvmord i denne perioden. Dette tilsvarer 23 prosent av alle barn og unge mellom 10 og 19 år som døde av selvmord i Norge i denne perioden.
• Andelen jenter i kontakt med PHV-BU siste året før selvmord var høyere enn andelen gutter, henholdsvis 40,5 prosent og 12,3 prosent.
• Gjennomsnittlig selvmordsrate i PHV-BU lå på 0,23 per 1000 pasienter for jenter og 0,10 per 1.000 pasienter for gutter, men med ulikt mønster fordelt på aldersgrupper. For jenter var det en jevn stigning i selvmordsrate med økende alder, mens det for gutter var en bratt stigning i selvmordsrate fra aldersgruppen 14-16 år til aldersgruppen 17-19 år.
• Majoriteten av jentene (71,4 prosent) hadde en pågående poliklinisk kontakt, og kun 14,3 prosent var registrert med en avsluttet poliklinisk kontakt. Halvparten av guttene var registrert med avsluttet kontakt.
Fredrik A. Walby mener at funnene i rapporten er viktige for å styrke forebyggingsarbeidet.
– På tross av at tjenestene jobber mye med selvmordsproblematikk, har den manglende oversikten over omfanget av selvmord, samt kunnskap om hvor i behandlingsforløpene selvmordene skjer, hva som kjennetegner de som dør og annen manglende kunnskap begrenset mulighetene for å forbedre selvmordsforebyggingen på dette viktige området, sier han.
Av de som dør i selvmord under og etter kontakt med tjenestene er jentene i flertall. Det gjør at tjenestene, slik de fungerer i dag, har størst potensiale for å forebygge selvmord hos jenter, ifølge rapporten. – Det er nødvendig at både tjenestene selv og videre forskning ser nærmere på hvordan man kan sikre at gutter som trenger behandling i PHV-BU både kommer inn i tjenestene og blir værende i behandling, sier Walby.
– Det er nødvendig at både tjenestene selv og videre forskning ser nærmere på hvordan man kan sikre at gutter som trenger behandling i PHV-BU både kommer inn i tjenestene og blir værende i behandling, sier Walby.
For begge kjønn, og særlig blant gutter, er det imidlertid også viktig å styrke selvmordsforebyggingen på andre arenaer enn i spesialisthelsetjenesten, for eksempel i kommunen, gjennom skole eller på fritidsarenaer, ifølge rapporten.
Forskerne skriver dessuten at bedre og mer systematisk utredning og diagnostikk fremstår som et klart forbedringspotensial i behandlingen av pasienter i PHV-BU, da en svært høy andel var uten diagnose eller diagnostisert med uspesifikke tilstander.
– Vi mener at den nye kunnskapen som fremkommer i rapporten bør påvirke utviklingen av forebyggende tiltak både i spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og på et øvrig samfunnsnivå, sier Fredrik A. Walby.
Rapporten er basert på en kobling av registerdata fra Dødsårsaksregisteret (DÅR) og Norsk pasientregister (NPR) for årene 2008-2018.
Les rapporten: Selvmord under og etter kontakt med psykisk helsevern for barn og unge 2008–2018 – en nasjonal registerstudie
