Werther-effekten er godt dokumentert i forskning på selvmordsatferd. Den innebærer at én person sitt selvmord kan medføre flere selvmord dersom selvmordet beskrives på en sensasjonspreget eller romantiserende måte, dersom det gis beskrivelser av selvmordsmetoden eller dersom selvmord beskrives som en løsning på problemer.
Dette er grunnen til at norsk presse i årevis har vært oppfordret til å være varsom med å omtale selvmord på måter som kan skape slike smitte-effekter.
De siste årene har det også kommet stadig mer dokumentasjon på en annen effekt, nemlig Papageno-effekten: at positive historier – om mennesker som har klart å komme seg ut av en selvmordskrise – kan føre til at færre mennesker tar livet sitt.
På 12. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og -forebygging tok den australske professoren Jane Pirkis opp temaet i foredraget sitt. Hun fortalte om låten «1-800-273-8255» som er skrevet og framført av den amerikanske artisten Logic. Låten handler om en ung mann som forbereder seg på å ta livet sitt, men som i stedet ender med å ringe en hjelpetelefon. Da snur det.
– Sangen ble svært populær og nådde mange, blant annet gjennom MTV Video Music Awards. Det som skjedde, viser oss at historier om håp kan ha en stor effekt i befolkningen, sa Pirkis.
Viktig å samarbeide med andre sektorer
Det er den østerrikske forskeren Thomas Niederkrotenthaler, mannen som først beskrev Papageno-effekten, som i en studie fra 2021 undersøkte hvilke følger Logics låt kan ha hatt. Over en periode på 34 dager, da låten var på det mest populære, ble det registrert 5,5 prosent – eller totalt 245 – færre selvmord enn forventet i USA. Henvendelsene til hjelpetelefonen US National Suicide Prevention Lifeline økte med 6,9 prosent.
– Dette viser oss hvor viktig det er at de som vil forebygge selvmord samarbeider med andre sektorer, som underholdningsbransjen og kunstnere, sa Pirkis.
Det er absolutt ikke slik at alle budskap om selvmord har skadelige effekter, påpekte hun.
– Historier om håp og recovery kan ha positive effekter, og her var Logics låt et unikt eksempel.
Har forsket på selvmordsforebyggingskampanjer
Pirkis var invitert til konferansen for å snakke om sine erfaringer med folkeopplysningskampanjer for å forebygge selvmord. Dette er noe hun og kollegaene hennes har forsket på i årevis.
Men selv om det brukes mye ressurser på slike kampanjer i mange land, er det ikke alltid lett å dokumentere effekten, ifølge Pirkis.
– Vi vet nok til å si at mediekampanjer bør vurderes som ett av midlene for å forebygge selvmord. Hvor effektive de er, vet vi ikke sikkert, men det ser ut til at de kan gi positive resultater: De kan øke bevisstheten og kunnskapen, og de kan endre holdninger og atferd, sa hun.
Store forskjeller på evalueringen
Ifølge professoren finnes det minst to typer folkeopplysningskampanjer:
– Noen har til hensikt å øke bevisstheten i befolkningen om problemet selvmord, mens andre søker å oppfordre folk til å søke hjelp. Mens de førstnevnte retter seg mot den generelle befolkningen eller undergrupper av den, retter de andre seg mot folk med selvmordsatferd eller tanker om dette.
I foredraget fortalte hun om flere kampanjer, blant annet dokumentarserien Man up, som ble vist på australsk TV i 2018 og der forskere undersøkte effekten.
Hun sa også at det er store variasjoner på hvor godt kampanjer evalueres. Dette har hun og kollegaene sett i studier der de har vurdert et større antall kampanjer.
– Vi trenger flere evalueringer av folkeopplysningskampanjer og vi trenger evalueringer med sterkere metodikk.
Ikke å snakke kan ha en høy pris
Hvilke følger åpenhet om selvmord kan ha, var ett av flere temaer som ble tatt opp på konferansen. Etter Pirkis’ innlegg, reflekterte Erik Sønstelie, Lars Mehlum og Karoline Thorbjørnsen rundt utfordringer med åpenhet om selvmord fra hvert sitt ståsted: Sønstelie er redaktør og leder for utvalget som vurderer punkt 4.9 om selvmordsomtale i Vær Varsom-plakaten, Lars Mehlum er senterleder ved NSSF og Thorbjørnsen leder organisasjonen Psyktærlig.
Thorbjørnsen fortalte om egenopplevde erfaringer med sosiale medier og også om det arbeidet Psyktærlig gjør.
– Har åpenhet om selvmord sin pris? Ja, i aller høyeste grad. Men prisen ved å la være å snakke om det, spesielt på nett, vil sannsynligvis koste oss flere liv enn vi har råd til å miste, sa hun.