Norge er ett av flere land som jobber for å forebygge selvmord gjennom kampanjer rettet mot brede samfunnsgrupper. Men hva vet vi om effekten?
Jane Pirkis, professor ved University of Melbourne, er en av de som har forsket mest på temaet internasjonalt. 9. og 10. mai 2023 holder hun innlegg på 12. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og -forebygging i Oslo, med tema: «Hvordan nå alle? Befolkningsrettet selvmordsforebygging». Les mer om konferansen her
Pirkis forteller at det finnes noe forskning på effekten av slike kampanjer, men ikke veldig mye.
– Et av problemene er at dette er det vanskelig å forske på. I de tilfellene der effektene av hele kampanjer blir undersøkt, for eksempel ved å se på atferdsendringer eller holdningsendringer i etterkant, er det vanskelig å vite om endringene skyldes kampanjen eller noe annet som har skjedd i samme periode, sier hun.
Har testet 30 sekunds videoer
Sammen med forskerkollegaer har hun utforsket tematikken gjennom randomiserte kontrollerte studier. Dette er en gullstandard i forskningen og innebærer at deltakerne testes mot en kontrollgruppe.
Å bruke kontrollgrupper er krevende når det er snakk om hele kampanjer. Noe av det Pirkis og kollegaene har gjort, er derfor å ta utgangspunkt i kjernebudskaper fra kampanjer, videoer på rundt 30 sekunder, og undersøke hvilken effekt disse har på studiedeltakere.
Ifølge Pirkis har de fleste kampanjer en slik video som et sentralt element. Ett kjernebudskap kan for eksempel være en oppfordring til å snakke med noen hvis du har selvmordstanker, fordi dette kan ha en positiv effekt og få deg til å se andre muligheter enn å ta livet ditt.
– Når vi tester effekten av kjernebudskaper, får vi et målbart resultat, men utfordringen er at det ikke forteller oss hvilken effekt en hel kampanje ville ha, sier Pirkis.
Toppen av isfjellet
En kampanje består vanligvis av flere elementer, som plakater, reklametavler, lengre videoer som presenteres på ulike medieplattformer og aktiviteter på sosiale media. Folk eksponeres flere ganger og over tid, forklarer hun.
– Så når du tester effekten av en video med et kjernebudskap, tester du egentlig bare toppen av isfjellet. Du krever ganske mye hvis du forventer endringer i holdninger og atferd etter bare 30 sekunder, sier hun.
På konferansen i mai vil Pirkis være hovedtaler. I innlegget vil hun fortelle om erfaringene hun og kollegaene har gjort seg i forskningen. I tillegg vil hun holde en workshop der deltakerne blir invitert til å være med å tenke ut nye måter å forske på, for at resultatene skal bli bedre og sikrere.
– Norge er ikke det eneste landet som bruker mediekampanjer for å forebygge selvmord. Mange andre land gjør det også. Kampanjer kan virke lovende, men hvor effektive de er, og i så fall hvorfor og hvordan, vet vi foreløpig ikke. Hvis vi skal få fullt utbytte av dem, trenger vi å styrke forskningen.
I denne korte videoen sier Pirkis litt om sitt bidrag på vårens konferanse: