Mangel på kunnskap og kommunikasjon hindrer selvmordsforebyggingen

NSSFs senterleder Lars Mehlum inviterte seg selv på besøk til de politiske partiene under en debatt i Oslo 5. september. – Vi må bruke den kunnskapen vi har, sa han. 

Bildet kan inneholde: scenekunst, stol, underholdning, begivenhet, sceneutstyr.

F.v.: debattleder Umar Ashraf, Lars Mehlum fra NSSF, Thuva Livsdatter Øverås (AP), Lene Haug (SP), Hassan Nawas (H) og Sidsel Fjelltun (SV). Foto: NSSF.

Én uke før valget deltok lokalpolitikere fra SV, Høyre, Senterpartiet og Arbeiderpartiet på en debatt om selvmordsforebygging ved Deichman Bjørvika.  
 
Her ble det tydelig at kunnskapen om hvilke tiltak som har en dokumentert selvmordsforebyggende effekt, mangler. Mehlum løftet blant annet fram skoleprogrammet YAM, som var ukjent for de frammøtte. Dette skal forebygge psykisk uhelse, er godt dokumentert og implementert ved noen få norske skoler. 

– Vil dere gå inn for at for eksempel Oslo innfører det på alle sine skoler, spurte Mehlum. 

Mangler kunnskap om hva som virker
Selv om ingen av de frammøtte partiene har programfestet YAM, ga flere uttrykk for at det var en god ide. 

– Vi vil se nærmere på det, sa Hassan Nawaz, helsepolitisk talsperson for Oslo Høyre. 

Thuva Livsdatter Øverås, 14. kandidat på bystyrelista til Oslo Arbeiderparti, forklarte at kunnskapen om tiltak som YAM, mangler. Da inviterte Mehlum seg selv på partibesøk, til applaus fra salen: 

– Kan jeg få invitere meg til dere, så kan vi fortelle dere hva vi vet virker? 

– Å være pårørende kan være et marerittaktig spill 

At brobygging må til, ble tydelig også på andre områder. Forfatter Tiril Broch Aakre holdt et eget innlegg der hun fortalte om moren, som tok livet sitt sommeren 2017. Noen uker før hadde hun fått god pleie og omsorg på en alderspsykiatrisk avdeling. Før hjemreise ble det holdt et møte der pårørende og flere instanser deltok. 

Bildet kan inneholde: underholdning, projeksjonsskjerm, visningsenhet, gardin, teknologi.
Tiril Broch Aakre fortalte om svikten i helsetjenestene som familien opplevde før moren tok sitt eget liv. 

– Det ble laget en stor og god plan. Søsteren min og jeg var så glade og lettet. Nå skulle hun få god oppfølging. Noen så henne, og noen så oss, også. Det var som å komme til pårørendehimmelen, for godt til å være sant. Det var også for godt til å være sant, dessverre, fortalte Aakre. 

Hun redegjorde for hvordan ingenting i planen ble fulgt opp, og for hvordan hun og søsteren utallige ganger stanget hodet i veggen mens de forsøkte å nøste opp i ting. 

– Å være pårørende til et menneske som trenger behandling kan fortone seg som et marerittaktig spill, sa Aakre, som har skrevet om opplevelsen i boken «Mødre og døtre». 

– Ingen skal skrives ut til ingenting 
Aakres innlegg ble tematisert i politikerdebatten. Tiden etter utskrivelse fra psykiatrisk behandling er nemlig en høyrisikoperiode for selvmord. 

– Jeg mener at i for eksempel Oslo kommune har politikerne makt til å fastsette at ingen skal skrives ut til ingenting etter å ha vært innlagt på grunn av en selvmordskrise. Er det noen som tror at en nylig nyretransplantert pasient blir sendt hjem til ikke no’, spurte Lars Mehlum i debatten. 

Lene Haug, helsepolitisk rådgiver for Senterpartiets bystyregruppe, forklarte at hun hadde opplevd at spesialisthelsetjenesten tror at kommunene har kompetanse til å ta imot pasienter mens det i virkeligheten ikke er slik. 

Mener det finnes et klasseskille i psykisk helse 
– Kanskje bør vi tenke at den pasienten må få mulighet til å være lenger i psykisk helsevern. Det er et forslag fra Senterpartiet, sa Haug. 

Sidsel Fjelltun, psykolog og medlem av fylkesstyret til Oslo SV, pekte på det hun kalte et klasseskille i psykisk helse der de som har råd, kan kjøpe tjenester. 

– Politikerne har sagt i mange år at alle skal få hjelp, men det er ikke fulgt opp med ressurser. Når spesialisthelsetjenesten svikter, blir kommunene stående igjen med veldig mye, sa hun. 

Av Silje Pileberg
Publisert 7. sep. 2023 11:25 - Sist endret 7. sep. 2023 14:43