Vær varsom-plakaten er norsk presses etiske veileder, og de siste månedene har det såkalte 4.9-utvalget, ledet av Erik Sønstelie, jobbet med en mulig endring av punkt 4.9 om selvmordsomtale.
– I arbeidet har vi fått innspill med etterlatte, fra helsepersonell og forskere. Vi har lyttet til redaktører, journalister og hentet erfaringer fra andre land. Ikke minst har vi brukt mye tid på å gjennomgå forskning og diskutere smittefare, sier Sønstelie, som til daglig er redaktør i Oppland Arbeiderblad.
Utvalget la 16. juni 2023 fram rapporten «Fra unngå til hvordan. Om omtale av selvmord i mediene». Der redegjør de for hvordan de har jobbet og de foreslår også et nytt punkt 4.9.
Foreslår nye formuleringer
Punkt 4.9 i Vær varsom-plakaten ser i dag slik ut:
4.9. Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger.
Punktet utvalget foreslår, er som følger:
4.9. Ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk er det god presseskikk å vektlegge en nøktern fremstilling. Vis hensyn til de som er direkte berørt. Vær varsom ved omtale på et tidlig tidspunkt. Ved beskrivelse av metode og sted kreves høy aktsomhet.
I tillegg foreslår utvalget at følgende legges til i punkt 4.3, som blant annet handler om å vise respekt for menneskers privatliv:
• Vis hensyn til avdødes ettermæle.
Går fra å advare til å anvise
– Forslaget vårt forsøker å åpne for mer omtale samtidig som vi er tydelig på hvilke hensyn som må tas. Vi går fra å advare til å anvise. Smittefaren ved selvmord er ikke høy, men smittefaren er i høy grad reell. Det hensyntas i det nye forslaget, sier Sønstelie.
Når utvalget også foreslår å ta inn et tillegg i punkt 4.3, er dette for å tydeliggjøre at også avdøde har et privatliv og rettigheter til et vern.
– Dette kan gjelde når familiemedlemmer står frem og forteller om noen som har tatt sitt eget liv eller dersom noen spekulerer i årsaker til at noen har tatt livet sitt. Samtidig er ikke tillegget ment å hindre omtale om bakenforliggende forhold knyttet til avdøde som er av stor og relevant offentlig interesse.
Et ønske om mer veiledning
Ifølge Sønstelie har både organisasjoner, forskningsmiljøer og pressen selv anbefalt mer veiledning i hvordan selvmord kan omtales.
Dette får støtte fra utvalget, og de foreslår at Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag samarbeider om utarbeidelsen av en veileder som oppdateres jevnlig.
– Vi har hatt en god arbeidsprosess i utvalget med fine diskusjoner og enstemmige anbefalinger. Men nå skal forslagene ut på en bred høring. På senhøsten skal Norsk Presseforbund drøfte saken. Hva det endelige vedtaket blir, vet vi ikke før tidligst ved juletider, sier Erik Sønstelie.
Professor Lars Mehlum ved NSSF sier at 4.9 utvalget har gjort et grundig arbeid med denne revisjonen.
– De har tydeligvis tatt inn over seg at det fortsatt er viktig å balansere mellom flere viktige hensyn når mediene omtaler selvmord. På den ene siden er det viktig med et kritisk og undersøkende blikk på selvmord og forebygging, og på den andre siden bør man fortsatt være aktsom siden smitte-effekter er reelle. Det nye forslaget til formulering ser lovende ut. Men nå vil vi, som andre, gjøre våre vurderinger av det som er framlagt og gi våre tilbakemeldinger i høringen som ligger foran oss, sier Mehlum.