Divisjonsdirektør ved psykisk helsevern, Benedicte Thorsen-Dahl og assisterende divisjonsdirektør, Anton Åhrén, har vært involvert fra ledersiden i implementering av Dialektisk atferdsterapi (DBT) ved Sykehuset Innlandet HF. I forbindelse med årets DBT-konferanse på Hamar, der dette har vært et tema, forteller de litt om prosessen rundt forankring av DBT i organisasjonen.
- Da jeg arbeidet i klinikk, så jeg et behov for å optimalisere behandling for pasienter med ustabil personlighetsforstyrrelse. Pasientene fikk ikke systematisk behandling etter en evidensbasert modell, sier Anton Åhren. Han fikk mulighet til å ta tak i dette da han var involvert i utarbeidelsen av Sykehuset Innlandets prosedyre for personlighetsforstyrrelser. Det ble en del av prosedyren at behandling skulle gis etter evidensbasert modell. Det var første steget for å velge behandlingsmetode.
Argument for å velge en metode i hele divisjonen er at én metode gir et mer robust fagmiljø og pasienter møtes med samme metode og terminologi. BUP Innlandet hadde allerede etablert et DBT team, og det var et viktig argument for å velge DBT. Vi ønsker at pasienten skal få en sømløs overgang mellom BUP og VOP. For å sikre at pasienten møter den samme tilnærmingen uansett hvor i systemet de befinner seg ble de første DBT-teamene satt sammen av behandlere fra både døgnavdeling og poliklinikk.
Det var helt avgjørende med engasjerte fagpersoner. Valget av DBT som behandlingsmetode ble fulgt opp i ledermøter og oppfølgingsmøter og det ble et tema i fagråd og på ledersamlinger. For å lykkes med implementering er det viktig at vi som ledere følger det opp over tid. Det må opp i aktuelle fora, og det må gjentas.
Forankring og samarbeid i organisasjonen
Forarbeidet og den såpass store satningen på DBT som foretrukket behandlingsmetode ved Sykehuset Innlandet, i form av å rekruttere behandlere, gi dem opplæring og implementere DBT i klinikkene har foregått over tid.
- Innføring av DBT i Sykehuset Innlandet har gått over mange år. Det startet i BUP, som et initiativ fra engasjerte klinikere på tvers av døgn og poliklinikk. De så et behov for å strukturere behandlingen av ungdom med følelsesreguleringsvansker på en bedre måte. Den videre prosessen innbar tett samarbeid mellom alle nivåer ved Sykehuset Innlandet (inkludert ledere), forteller de.
Etter hvert så man nytten av å bruke DBT i voksenpsykiatri også.
- Satsningen på DBT i Innlandet startet altså i BUP, men det ble etter hvert tydelig at vi hadde behov for en satsning på kompetanseheving innenfor dette feltet også i voksenpsykiatri, forteller de. - Etter drøftinger både i fagråd og ledergruppen i divisjonen besluttet vi å etablere DBT-team i de tre store DPS-ene våre.
Økonomien i det
Som ledere sørget de for lederforankring og tilrettelegging for utdanning av klinikere i samarbeid med Nasjonalt senter for selvmordsforskning- og forebygging og utdanningsansvarlig der. De bygde opp en pott med kompetansemidler for menneskelig kapital, fordi helsetjenestene er til for pasientene - men også fordi optimal behandling er lønnsomt.
- Vi har valgt å bruke kompetansemidler på divisjonsnivå for store deler av satsningen. I arbeidet har vi i ulike fora fått våre dyktige klinikere til å forelese og fortelle om tilbudet. Vi har bl.a. gitt styret i Sykehuset Innlandet godt innblikk i satsningen og gitt dem mulighet til å høre direkte fra klinikere, pasienter og pårørende om hvordan denne behandlingen er virksom.
Rekruttere og motivere
Divisjon psykisk helsevern er spredt over hele innlandet, et geografisk område som er litt større en Danmark, samtidig som de i alle år har hatt vansker med å rekruttere nok spesialister.
- I denne satsningen så vi en mulighet for å sikre kompetanseheving til team i et evidensbasert program og der klinikere med ulik fagbakgrunn kunne delta. Det har vært et tydelig strategisk valg i en samlet ledergruppe.
Reklame fra svært engasjerte klinikere i BUP har vært til god hjelp, forteller de. I tillegg har lederforankringen vært god og vedvarende, og på den måten har de lokale teamene blitt fulgt opp over tid.
- Generelt har det gått bra. Pasienten får nå et evidensbasert tilbud som er bredt ut i hele divisjonen, og vi fortsetter å utvikle tilbudet.
Blant annet har de tre nye satsinger på gang: Skills only, DBT-C og Terapeuten i lomma. Målet med sistnevnte er å skape en digital støttespiller for pasienter i DBT-behandling. De har fått innovasjonsmidler, og har mål om å lage digitalt dagbokkort, informasjon til pasienter, presentasjoner, øvingsmateriale. En gruppe bestående av kliniker, prosessutviklere og IT arbeider med å utvikle produktet. - Vi ser frem til å ta det i bruk og høste erfaringer, forteller Åhrén.
Det har også vært noen utfordringer underveis:
- Som med alle spesialtilbud kan det være vanskelig å dimensjonere tilbudet slik at det ikke blir overdimensjonert, eller at det oppstår ventelister. Det er også viktig at vi har et tilbud for de pasientene som ikke ønsker DBT. Kontinuerlig rekruttering ved frafall er det også viktig å ha fokus på.
Klinikernes perspektiv på prosessen
Ellen Rasmussen, klinisk barnevernspedagog og DBT-teamleder, og psykologspesialist Gjertrud Myhrhaug ved BUP Hamar, har vært involvert fra starten av implementeringen av Dialektisk atferdsterapi.
De erfarte en markant reduksjon av antall akuttinnleggelser knyttet til poliklinikker som tilbød DBT, og de ser fortsatt det samme i dag. - Vi fikk ekstremt god effekt, det raste ned den første tiden, sier Rasmussen.
Det første DBT-teamet startet ut fra hva klinikerne så av behov for pasientbehandling, og det var samarbeid mellom to poliklinikker og en døgnenhet. De hadde tett samarbeid med ledere på ulike nivåer fra første dag, men fortsatt var det klinikerstyrt og fleksibelt. Prosessen var preget av to parallelle mål: Stabilitet innad i DBT-teamene og å etablere DBT som behandling i Sykehuset Innlandet.
Spre det gode budskap
Det var både en satsing på å få tilbudet etablert, men også synliggjort og brukt. Teamet takket aldri takket nei til invitasjoner, så det ble mye aktivitet i form av undervisning, fagdager, å bli invitert inn i lederfora – alt dette var viktig.
Fokus på å bygge team-kultur
De erfarne klinikerne vektlegger at de i teamet hadde forpliktelse og et ønske om å spille hverandre gode som viktige kjøreregler. Størrelsen på teamet også var viktig for dem, og de landet på at en gruppe på åtte terapeuter fungerte godt. Helt fra starten har de vært opptatt av å bruke team-strukturen som ligger i DBT.