Hovedveileder er Anita Johanna Tørmoen (NSSF), og biveiledere er John Kjøbli (RBUP) og Pål Ulleberg (Psykologisk Institutt).
Forskergruppen utførte en metaanalyse av hvordan ulike psykososiale intervensjoner påvirker evnen til emosjonsregulering hos barn og ungdom i alderen 0-23 år. Metaanalysen inkluderte studier gjennomført i perioden 2002-2018, og er den første av sitt slag som benytter en trenivå-analyse som tar høyde for at ulike effektstørrelser innenfor hver studie er gjensidig avhengige av hverandre.
Studien er forankret i den omfattende litteraturen om psykiske vansker, der emosjonsreguleringsvansker fremheves som en fellesnevner for mange psykiske helseutfordringer.
Noen av intervensjonene for barn og unge, spesielt tredjegenerasjons kognitive atferdsterapier som inkluderer Dialectical Behavior Therapy (DBT), vektlegger en helhetlig forståelse av emosjonsregulering. Dette innebærer ikke bare en målrettet evne til å kontrollere eller modulere emosjoner, men også evnen til å rette oppmerksomheten mot og akseptere disse.
Andre intervensjoner fokuserer ikke nødvendigvis direkte på emosjonsregulering, men inkluderer likevel utfallsmål av dette som en del av sine kontrollerte studier.
Funnene indikerer samlet sett små til middels effektstørrelser når det gjelder endringer i emosjonsregulering. Samtidig fant man en høy samlet effekt av emosjonsregulering var relatert til en høy samlet effekt på psykiske helseplager, noe som gir indikasjon om at å arbeide terapeutisk med emosjonsregulering kan skape samtidige endringer i barn og unges psykiske helse.
Resultatene indikerer ikke at akseptbaserte intervensjoner som samlet gruppe har større effekt enn andre intervensjoner, noe som kan skyldes at alle intervensjonene på ulike måter adresserer evnen til emosjonsregulering. Imidlertid indikerer moderatoranalyser at intervensjoner som DBT og Acceptance and Commitment Therapy (ACT) kan ha større innvirkning på emosjonsreguleringsutfall, noe som antyder at disse intervensjonene kanskje er spesielt relevante for å utvikle en økt evne til emosjonsregulering. Dette er et funn som bør undersøkes nærmere i fremtidige studier.