Norske strategier
Å skape kontinuitet i behandlingen som tilbys personer som har gjort selvmordsforsøk, har vært et høyt prioritert mål for de norske strategiene for selvmordsforebygging. Retningslinjene fra Statens helsetilsyn publisert i 2001 gir en beskrivelse av hvordan myndighetene anbefaler at dette arbeidet organiseres og gjennomføres i sykehus. NSSF har i de siste årene bidratt med forskning om hvilke tiltak som gir stabilitet over tid, og hvilke tiltak som bidrar til at også kommunene innfører behandlingskjeder. Disse tiltakene er opplæring av personale, innføring av skriftlige rutiner og samarbeidsavtaler mellom sykehus og kommunehelsetjenesten.
Mehlum L, Mork E, Reinholdt NP, Fadum EA, Rossow I.
Quality of psychosocial care of suicide attempters at general hospitals in Norway – a longitudinal nationwide study.
Archives Suicide Research, 2010;14(2):146-57.
Mork E, Mehlum L, Fadum EA, Rossow I.
Collaboration between general hospitals and community health services in the care of suicide attempters in Norway: a longitudinal study.
Annals of General Psychiatry 2010, 9:26
Fadum EA.
Rutiner for registrering, behandling og oppfølging av pasienter innlagt i norske sykehus etter parasuicid – har de noen betydning? (pdf)
(Intervju med Trond Jørgensen)
Suicidologi 2006 ; 11 (3) : 21-23
Mork, M. Ystgaard, L. Mehlum og A. Holte
Psykososial oppfølging etter parasuicid ved medisinske sykehusavdelinger i Norge
Tidsskrift for Den norske lægeforening 2001, nr.121: 1038-43
Rutiner for registrering, behandling og oppfølging av pasienter innlagt
i norske sykehus etter parasuicid
(Utredningsserie / Statens helsetilsyn ; 3-01, IK-2743)
"... forfattet av professor Lars Mehlum, rådgiver Wenche Haukø og psykiater Jan Øystein Berle høsten 1999".
Avsluttete prosjekter - Handlingsplan mot selvmord 1994-99
Nedenfor gis det kort informasjon om de fleste behandlingskjedeprosjektene som ble igangsatt under handlingsplanperioden. En del av sluttrapportene fins fortsatt tilgjengelig.
- Prosjekt - Forebyggende arbeid mot selvmord blant unge i Nordland.
- Selvmordsforebyggende tiltak v/Oppland Sentralsykehus, avd. Lillehammer
- Selvmordsforebyggende arbeid. Forankret i Gjøvik fylkessykehus og kommunene i Vest-Oppland.
- SOS-prosjekt, Ålesund.
- Familievern - Selvmordsforebygging, Molde.
- Tiltak mot selvmord i Salten. Arbeid for livet 1996-1998.
- Selvmordsforebyggende tiltak, Kristiansand.
- Suicidmottak, Haugesund.
- Forebygging av selvmord i Skien.
- Selvmordsforebyggende prosjekt i Alta.
- Modellforsøk i selvmordsforebygging, Sanderud sykehus.
- Selvmordsforebyggende prosjekt i Hammerfest.
- Prosjekt mot selvmord, Fredrikstad
- Tiltak mot selvmord, Buskerud sentralsykehus.
- Handlingsplan mot selvmord, Innherred sykehus.
- Forebygging av selvmord i Sør-Varanger/Øst-Finnmark
- Selvmordsforebyggende tiltaksgruppe, Moss.
Prosjekttittel: | Selvmordsforebyggende arbeid. Forankret i Gjøvik fylkessykehus og kommunene i Vest-Oppland. |
Prosjektleder: | Nils Petter Reinholdt |
Hovedmål: | Helsetjenesten i Oppland med basis i Gjøvik fylkessykehus skal iverksette tiltak som kan bidra til å redusere selvmordsfrekvensen i fylket. |
Tiltak: | - Tiltakskjede som sikrer oppfølging for dem som legges inn på Gjøvik fylkessykehus etter selvmordsforsøk/selvpåført skade - Oppfølgingsrutiner/tilbud for etterlatte, bl a tilbud om samtalegrupper fra våren 1997 - Øke kompetansen, spesielt i prosjektprøvekommunen |
Rapport: | Reinholdt, Nils Petter Selvmordsforebyggende arbeid: sluttrapport fra et samarbeidsprosjekt mellom Gjøvik fylkessykehus og kommunene i Vest-Oppland Rapporten er gratis og kan bestilles fra Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging. |
Artikler: | Reinholdt, Nils Petter: Opplandsprosjektet Nytt i suicidologi 1996; 1(1): 14-15 Reinholdt, Nils Petter: Opplandsmodellen |
Prosjekttittel: | Familievern - Selvmordsforebygging |
Prosjektleder: | Kirsti Foss, Familievernkontoret i Molde |
Hovedmål: | Se om familievernet har en naturlig plass i det selvmordsforebyggende arbeidet. |
Tiltak: | - Være akuttrettet og følge opp selvmordsforsøkere med par/familieproblematikk - Utvikle en god tiltakskjede: sykehus - familievernkontor - kontaktperson/behandler i hjemkommune - Øke oppmerksomheten rundt temaet suicidalitet i kommunikasjon i par/familier |
Rapport: | Foss, Kirsti Familievern - selvmordsforebygging: prosjektrapport |
Artikkel: | Foss, Kirsti: Erfaringer fra et familievernprosjekt Nytt i suicidologi 1999; 3 (2): 18-19 |
Prosjekttittel: | Tiltak mot selvmord, Buskerud sentralsykehus |
Prosjektleder: | Roger Simonsen |
Hovedmål: | Gi relevant og kompetent behandling og oppfølging til pasienter innkommet sykehuset pga parasuicid |
Tiltak: | - Skriftlige rutiner for Akuttmottaket - Skriftlige rutiner for Medisinsk avdeling - Kommuneteam - Gjensidig forpliktende samarbeidsrelasjoner mellom sykehuset og kommunene - Metodeperm som sammenfatter punktene ovenfor. |
Rapport: | Simonsen, Roger Prosjekt: tiltak mot selvmord - Buskerud sentralsykehus: et samarbeidsprosjekt mellom sykehuset og kommunene: Drammen, Nedre Eiker, Lier, Røyken, Hurum, Modum, Svelvik og Sande Rapporten kan bestilles fra Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging. |
Artikkel: | Roger Simonsen intervjues av Dag Willy Tallaksen Selvmordsforebygging i Buskerud: fra idé til prosjekt Suicidologi 2001; 6 (1): 19 |
Prosjekttittel: | Prosjekt - Forebyggende arbeid mot selvmord blant unge i Nordland |
Prosjektleder: | Anne Line Diesen |
Hovedmål: | Redusere antall selvmord blant elever i videregående skole |
Tiltak: | - Sikre gode samarbeidsrutiner - Bedre elevers evne til livsmestring - Det er startet 11 lokale ressursgrupper bestående av elever, skoleadm, BUP/VUP, kommune, utekontakt o.a. - Ressursgruppene deltar på kurset "Intervensjon v/selvmordsfare" innen 1999 - Årlige kurs for elevrepr. i samarb. m/elevorg. og elevombud |
Publikasjon(er): | Diesen, Anne Line / Jessen, Pia Birgitte: Selvmordsforebygging blant ungdom i Nordland. Suicidologi 2000; 5 (1):18 |
Oppfølgingsprosjekt Tiltak mot selvmord 2000-2002 - rapporter
I oppfølgingsprosjektet ”Tiltak mot selvmord” ble det arbeidet videre med å organisere behandlingskjedetiltak i de delene av landet som ikke hadde fått slike ordninger under Handlingsplan mot selvmord 1994-99. I rapportene nedenfor er det gjort rede for erfaringene med dette arbeidet.