Hva skal registreres i Kartleggingssystemet?
Alle selvmord der personen i løpet av de siste 12 månedene har hatt kontakt med psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling eller en avtalespesialist innenfor disse tjenestene.
Dødsfall med usikker dødsårsak, men hvor selvmord vurderes som sannsynlig, skal også registreres. I tilfeller hvor det er stor usikkerhet rundt dødsårsak, vent med registrering til det eventuelt kommer en forespørsel fra Kartleggingssystemet i trinn 2.
Selvmordsforsøk som ikke fører til død, selvmord i somatisk spesialisthelsetjeneste og selvmord blant personer som kun mottar kommunale tjenester faller utenfor Kartleggingssystemets målgruppe og skal derfor ikke registreres.
Hvem skal registrere?
Det er ønskelig at den behandleren som kjente pasienten best fyller ut kartleggingsskjemaet. Dersom flere behandlere og enheter har vært involvert i den siste perioden ber vi om at de samarbeider slik at kun ett skjema blir sendt inn for den aktuelle pasienten. Hvis de ulike enhetene har nogenlunde lik kjennskap til pasienten ber vi om at registreringen gjøres av den som pasienten sist hadde kontakt med.
Det er ikke noe kompetansekrav for å fylle ut skjemaet, men det skal fylles ut av en som har klinisk kjennskap til pasienten - om ikke fast / tidligere behandler er tilgjengelig. Merkantilt personale vil med andre ord ikke kunne fylle ut skjemaet.
Hvordan registrerer jeg et dødsfall?
Du registrerer et dødsfall ved å fylle ut kartleggingsskjemaet. For å få tilgang til kartleggingsskjemaet vil du bli bedt om å oppgi pasientens fødselsnummer, pasientens NPR-ID og hvilken virksomhet du registrerer fra. Avtalespesialister vil bli bedt om å registrere RESH-ID i stedet for virksomhet/organisasjonsnummer. I selve kartleggingsskjemaet skal du svare på spørsmål knyttet til den aktuelle pasienten og dødsfallet. Dette inkluderer demografisk og psykososial informasjon, samt relevante opplysninger knyttet til oppfølgingen og behandlingen pasienten hadde mottatt. Noen av spørsmålene i kartleggingsskjemaet kan besvares ved å hente opplysninger fra pasientjournalen, mens andre baserer seg på din kjennskap til pasienten og pasientforløpet.
Dersom helseforetaket har kontakt med nærmeste pårørende og det ellers er i samsvar med helsepersonelloven § 23 nr 1 skal etterlatte informeres om registrering i Kartleggingssystemet. I kartleggingsskjemaet vil du måtte krysse av for om dette er gjort eller eventuelt årsaken til at informasjon ikke kan gis.
Hva må jeg gjøre før registrering?
Dersom helseforetaket har kontakt med nærmeste pårørende og det ellers er i samsvar med helsepersonelloven § 23 nr 1 skal etterlatte informeres om registrering i Kartleggingssystemet. Vi har utarbeidet et informasjonsskriv som kan benyttes til dette formålet.
I kartleggingsskjemaet vil du måtte krysse av for om etterlatte er informert om registrering eller årsaken til at informasjon ikke kan gis.
Hvor registrerer jeg et dødsfall?
Kan skjemaet mellomlagres?
Nei, kartleggingsskjemaet kan dessverre ikke mellomlagres. Dette er for å slippe en omfattende innloggingsside og bruk av MinID. Vi anbefaler derfor at det settes av nok tid til å fullføre utfyllingen av skjemaet. Tidsbruk vil variere, men gjennomsnittet ligger på rundt 30 minutter.
Hvorfor må fødselsnummer registreres?
Kartleggingssystemet vil aldri ha tilgang til pasientens fødselsnummer eller andre direkte personidentifiserbare opplysninger. Fødselsnummer må allikevel registreres for å sikre personentydig kobling mellom helseregistrene og kartleggingsskjemaet. Fødselsnummer vil være kryptert og kun tilgjengelig for Avdeling helseregistre i Helsedirektoratet i forbindelse med kobling av kartleggingsskjema og registerdata.
Hva er NPR-ID?
NPR-ID er et pasientnummer som sammen med behandlingssted gjør at man kan identifisere en pasient uten å benytte fødselsnummer. Du finner NPR-ID i pasientens elektroniske journal, kontakt eventuelt merkantilt personale lokalt.
Hvorfor må jeg oppgi en kontaktperson?
I kartleggingsskjemaet vil du bli bedt om å oppgi en kontaktperson i din helsevirksomhet som Kartleggingssystemet kan henvende seg til ved behov. Kontaktpersonen trenger ikke å være den samme som fyller ut kartleggingsskjemaet, men kan for eksempel være en leder eller merkantilt ansatt. Vi har utelukkende behov for en kontaktperson for å kunne rette opp i eventuelle feil - vi har ikke behov for å vite identiteten til den som registrerer dødsfallet.
Hvor lang tid tar det å fylle ut kartleggingsskjemaet?
Gjennomsnittlig tid på utfylling av kartleggingsskjema er rundt en halvtime, men dette vil variere avhengig av hvem som registrerer og vedkommendes kjennskap til pasienten og pasientforløpet. Ved å samordne registreringen i Kartleggingssystemet med annen rapportering (for eksempel til internt kvalitetsutvalg og Helsetilsynet) vil tidsbruken totalt bli mindre.
Kartleggingsskjemaet ser ut til å mangle sentrale spørsmål?
Kartleggingssystemet innhenter også data fra Norsk pasientregister og Dødsårsaksregisteret. Det kan derfor fremstå som om sentrale spørsmål mangler i kartleggingsskjemaet. Data hentes fra helseregistrene slik at rapporteringsbyrden for helsevirksomhetene og avtalespesialistene blir så liten som mulig. Dette gjelder for eksempel demografisk informasjon, enkelte opplysninger tilknyttet behandlingen (hvilket sykehus, primærdiagnose, lengde på opphold, formalia osv.), og informasjon om dødsfallet (selvmordsmetode osv.). Skulle du ønske å komme med utfyllende informasjon kan punkt 10 i kartleggingsskjemaet benyttes.
Kartleggingsskjemaet er bygd opp slik at du må svare på alle de aktuelle spørsmålene for å kunne gå videre. Det er tilrettelagt dynamisk slik at du i hovedsak kun får opp spørsmål som er relevante for det tilfellet du registrerer.
Hva skjer om jeg ikke klarer å besvare et spørsmål?
Bruk journalen og eventuelle kolleger som også kjente til pasienten. De fleste spørsmålene har et «vet ikke» alternativ som kan benyttes hvis du ikke klarer å svare på et gitt spørsmål. Det er allikevel ønskelig at du forsøker å besvare de fleste spørsmål ved hjelp av andre alternativer der hvor dette er mulig.
Bryter jeg taushetsplikten?
Nei, du bryter ikke taushetsplikten ved å fylle ut kartleggingsskjemaet. Kartleggingssystemet er etablert på oppdrag fra Helsedirektoratet, og har dispensasjon fra taushetsplikten etter helsepersonelloven § 29 b for å kunne innhente og behandle opplysninger om personer som har dødd i selvmord under eller etter kontakt med spesialisthelsetjenestene for psykisk helse og rus i Norge. All håndtering av data skjer på en sikker og forsvarlig måte i henhold til gjeldende lovverk og vedtakets vilkår og retningslinjer. Personalet i Kartleggingssystemet vil aldri ha tilgang på fødselsnummeret til pasienten, kun indirekte identifiserbare data. Mer informasjon om personvern og datasikkerhet finner du på våre nettsider.
Er det trygt å sende inn kartleggingsskjemaet?
Ja, nettskjemaet sendes kryptert til Tjenester for sensitive data ved UiO gjennom en nettskjematjeneste som har utarbeidet en sikker dataløsning for slike formål. Tjenester for Sensitive Data (TSD) er en tjeneste som er utviklet for innsamling, lagring og prosessering av sensitive data, og driftes av USIT ved UiO. Mer informasjon om personvern og datasikkerhet finner du på våre nettsider.
Kan andre få tilgang til informasjonen jeg registrerer?
Nei, kun Kartleggingssystemet vil behandle opplysningene som registreres i kartleggingsskjemaet. Opplysningene utleveres ikke til helsetilsyn, rettslige aktører, forsikringsselskap, etterlatte eller andre. Kartleggingssystemet vil ikke ha tilgang til direkte personidentifiserbare opplysninger (navn/fødselsnummer). Pasientens fødselsnummer skal registreres i kartleggingsskjemaet, men vil automatisk skilles ut under innsending, krypteres og legges i en egen mappe hvor kun Helsedirektoratet, avdeling helseregistre, har tilgang. Fødselsnummeret vil utelukkende bli benyttet til å sammenstille kartleggingsskjemaet med registerdata. Helsedirektoratet vil ikke ha tilgang til de øvrige opplysningene som registreres i kartleggingsskjemaet.
Etterlatte vil kunne ha rett til innsyn i pasientjournal etter vilkår i helsepersonelloven § 24 og tilgang til opplysninger i Dødsårsaksregisteret jf. Dødsårsaksforskriften § 5-1. Mer informasjon om dette står beskrevet under informasjon til etterlatte.
Hva skal ikke registreres?
- Sikre overdosedødsfall.
- Selvmordsforsøk.
- Selvmord blant pasienter som kun hadde kontakt med primærhelsetjenesten, kommunale tjenester eller somatisk spesialisthelsetjeneste.
Skal overdosedødsfall registreres?
Dersom man vet at forgiftningen var gjort med intensjon om å dø, kategoriseres det som selvmord og skal registreres i Kartleggingssystemet. Er det derimot snakk om en overdose hvor man vet at pasienten ikke hadde intensjon om å dø ved å innta rusmiddelet, skal dette per i dag ikke registreres i Kartleggingssystemet. Dette vil i praksis ofte være vurderinger med stor usikkerhet og vi presiserer derfor viktigheten av å registrere dødsfall hvor selvmord ikke kan utelukkes.
Hva skiller Kartleggingssystemet fra Helsetilsynets varselordning?
Selvmord skal etter gjeldene regelverk varsles til Helsetilsynet, og vil behandles i Avdeling for varsler og operativt tilsyn. Da i personidentifiserbar form og innen 24 timer etter hendelsen slik at tilsynet kan vurdere behov for eventuell utrykning og umiddelbar granskning. Se Statens Helsetilsyn sitt informasjonsskriv om varsling av hendelser innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-3a.
Selvmord skal også meldes til politiet etter Helsepersonellovens § 36, tredje ledd.
På lik linje med Kartleggingssystemet er også hensikten med Helsetilsynets varselsordning å lære av hendelsene, men Helsetilsynet har i tillegg en eksplisitt tilsynsfunksjon med muligheter for sanksjoner på system- og individnivå. Dette skiller seg fra Kartleggingssystemet som ikke analyserer enkelthendelser eller forsøker å finne svikt hos den enkelte behandler eller helseforetak. Kartleggingssystemet har utelukkende tilgang på indirekte identifiserbare data, og alle analyser foretas på gruppe- og systemnivå.
I hvilke tilfeller skal pårørende informeres om registrering i Kartleggingssystemet?
Dersom helsepersonell har vært i kontakt med pårørende i forbindelse med dødsfallet, må det i hvert enkelt tilfelle gjøres en vurdering av hvorvidt det skal gis informasjon til pårørende om registreringen i Kartleggingssystemet for å sikre at hensynet bak helsepersonelloven § 24 første ledd ivaretas. Hvordan den avdødes antatte vilje og pårørendes interesser best kan ivaretas i det enkelte tilfellet, må bero på en konkret vurdering foretatt av helsepersonell som er i kontakt med pårørende og/eller har vært i kontakt med avdøde. Merk at det kun er snakk om å informere om at dødsfallet registreres i Kartleggingssystemet. Pårørende skal ikke samtykke til denne registreringen, og det fremgår av Helsedirektoratets dispensasjonsvedtak at helsepersonell er pliktige til å registrere.
Jeg får ikke åpnet informasjonsskriv til etterlatte?
Ved problemer med nedlasting av informasjonsskriv til etterlatte, kontakt oss på nssf-kartlegging@klinmed.uio.no så sender vi dokumentet per e-post.
