Anslagsvis 60 prosent av de innsatte i norske fengsler har alvorlige rusproblemer. Innimellom kan de makte å bli rusfrie. Men å holde seg nyktere over tid utenfor murene er mye verre.Et nytt forskningsprosjekt i regi av Universitetet i Oslo (UiO) har som mål å hindre tilbakefall. Akkurat nå pågår rekrutteringen av 100 kriminelle som står foran løslatelse fra fengslene Ullersmo, Hamar, Kongsvinger og Oslo.
På operasjonsbordet.
De tungt belastede rusmisbrukerne fordeles tilfeldig når de spaserer ut fengselsporten. Halvparten skal få tradisjonell behandling med metadon. Resten legger seg på operasjonsbordet, der de får plassert kapsler med motgiften naltrekson under magehuden.
Kapslene nøytraliserer enhver effekt av både heroin, morfin og metadon i et halvt år. Deretter kan deltagerne få sydd inn nye. Og både seks og tolv måneder etter løslatelsen kan klientene bytte gruppe - fra metadon til naltrekson eller omvendt - dersom de ønsker det.
- Naltrekson gitt som implantat er et bedre legemiddel enn både metadon og Subutex. Det er ikke avhengighetsskapende og gir ikke abstinenser når man slutter. Dessuten unngår man risikoen for sidemisbruk av morfinstoffer, sier Philipp Lobmaier, prosjektets ansvarlige lege.
Han regner med at naltrekson-forsøket vil redusere vinningskriminaliteten, og antar at flere innsatte i andre fengsler etter hvert vil få tilbud om preparatet ved løslatelse.
- Men da må dette prosjektet være vellykket. De gode erfaringene bekreftes gjennom flere og større forsøk internasjonalt. Så det tar nok iallfall fire-fem år før naltrekson blir vanlig, anslår han.
Slipper urinprøver.
I et parallelt prosjekt ved UiO skal heroinister som befinner seg i rusinstitusjon, få prøve naltrekson i ett år etter avrusing og utskrivning. Denne undersøkelsen ledes av psykolog Nikolaj Kunøe.
- Mange - ikke minst de som klarer å holde misbruket sitt skjult - vegrer seg for å begynne med metadon eller Subutex. De ønsker ikke å underlegge seg et langvarig regime med urinprøver og henting av medisin daglig eller flere ganger i uken. Dessuten føler de - rettmessig eller ikke - at et ja til metadon vil være å gi opp håpet om en identitet som en vanlig rusfri person, forklarer han.
Ifølge Kunøe gir naltrekson-implantater, som opereres inn en gang i halvåret, bare minimale forstyrrelser i hverdagen. Det er et av preparatets største fordeler. Men det er også en slags ulempe.
- Friheten er vanskelig å takle. Naltrekson fjerner ikke de psykiske og praktiske problemene som misbrukerne har døyvet med rus. Derfor anbefaler vi sterkt at prosjektdeltagerne også benytter andre tilgjengelige tilbud, som for eksempel samtalebehandling, sier han.
Ikke godkjent.
Naltrekson-implantater er ennå ikke godkjent i Norge, men Legemiddelverket har gitt fritak for dette forskningsprosjektet. Og erfaringene fra et lite forprosjekt ved UiO er svært gode. Noen beskrev perioden med implantat som vendepunktet som hjalp dem tilbake til arbeid og familie. Et klart flertall ville anbefale implantatet til andre. Mange mente at perioden uten rus var alt som skulle til for å komme i gang med tiltak som arbeidstrening og familiesamtaler.
Heller ikke internasjonalt finnes det mye kunnskap om naltrekson-implantater. De brukes i privatklinikker i England, Spania og Australia, men der er det ikke forsket på erfaringene.