På Ullevål universitetssykehus pågår det et forskningsprosjekt hvor man forsøker nye metoder for å få heroinmisbrukere ut av rusavhengigheten. En kapsel med stoffet naltrekson blir sydd inn under huden til forsøkspersonene. Implantatet gjør at virkningen av heroin blir eliminert i hele 5–6 måneder. I en av forsøksgruppene har behandlingen ført til at hele 8 av 13 personer var helt rusfrie ett år etter at behandlingen var avsluttet, mens ytterligere tre var nesten rusfrie.
Lovende resultater
Professor Helge Waal ved Seksjon for kliniske rusmiddelproblemer (SKR), som leder prosjektet, synes resultatene så langt er lovende. Han tror denne behandlingsmetoden kan bli et godt supplement til dagens metadon-behandling.
– Det største problemet for narkomane er ikke å slutte med narkotika, men å unngå å begynne igjen når verden er vanskelig og suget etter heroin melder seg. Et halvt år er forhåpentligvis lenge nok til at den største faren for tilbakefall er over, sier han. Hvis ikke kan man legge inn en ny kapsel.
Bundet til masten
– Ved denne behandlingen lar de rusavhengige seg binde ”til masten” på samme måte som Odyssevs i det gamle Hellas gjorde for å stå imot sirenenes vakre sang, sier Waal. Han synes bildet fra Odysseen er bra for å illustrere tankegangen bak den behandlingen som nå er under utprøving.
Sirenene var fugleliknende skapninger med kvinnehoder som holdt til på noen lave skjær i Adriaterhavet. Deres sang var vidunderlig vakker, og sjøfarende ble lokket nærmere helt til de støtte på grunn. Mannskapet gikk under i brenningene fordi fornuften ga tapt for en lengsel så uimotståelig at alle motforestillinger bleknet.
Men Odyssevs visste råd. Han puttet voks i ørene på roerne slik at de ikke kunne høre sangen, og lot seg selv binde til masten slik at han var ute av stand til å endre kursen. På den måten kom skipet trygt forbi.
– Problemet for tidligere heroinavhengige er å la være å begynne med stoff igjen når signalene, situasjonene, følelsene og problemer i hverdagen vekker opp ”sirenenes sang” – lengselen etter heroinvirkningen. Dette skjer gjerne når den lange motbakken tilbake til et meningsfullt liv etter hvert blir bratt, sier Waal.
Kjent lenge i pilleform
Naltrekson har vært tilgjengelig i tablettform helt siden 1963. Stoffet ble møtt med store forventninger, men skuffelsene meldte seg raskt. Få klarte å bruke tablettene regelmessig hver dag og lenge nok til å komme utenfor rekkevidden av heroinens lokkende toner. Unntaket var enkelte med særlig sterk ytre motivasjon.
– På slutten av 1990-tallet begynte det å komme meldinger om at det internasjonalt var kommet preparater med langtidsvirkning mot heroinavhengighet på markedet. Disse var ikke godkjente i noe land, men vi fikk flere meldinger om at narkomane reiste til England, Portugal og Spania for å få satt inn langtidsvirkende implantater, delvis etter avrusing i narkose, sier Waal.
Til tross for bruken viste det seg at det var gjort lite systematisk utprøving og forskning på disse legemidlene. Seksjon for kliniske rusmiddelproblemer (SKR), hvor Waal arbeider, syntes disse preparatene var så interessante at de i 2000 innledet et forskningssamarbeid med Norsk Folkehelseinstitutt, og søkte om tillatelse til å bruke preparatene i et forsøksprosjekt.
Australsk preparat
– Vi har testet både et amerikansk og et australsk preparat og funnet at det australske absolutt er best, både når det gjelder bivirkninger og evne til å tilføre kroppen en stabil mengde naltrekson over tid. Implantatet virker i omkring tre måneder. Dersom man legger inn et dobbelt implantat vil perioden forlenges til et halvt år, sier Waal.
Bivirkningene er små, men dersom ikke personen er helt rusfri når implantatet legges inn, kan personen få sterke reaksjoner.
Naltrekson fungerer ved at det blokkerer morfinreseptorene som gir opplevelse av velvære. Under utprøvingen var man derfor spente på om stoffet ville føre til gledesløshet, tiltaksløshet eller depresjon.
– Det påfallende er at pasientene snarere har gitt uttrykk for det motsatte. De følte seg roligere med mindre triste tanker og med mer overskudd til å delta i vanlig livsutfoldelse, sier Waal.
Pasientene bodde i sine vanlige miljøer og hadde uendret tilgang til rusmidler. De som hadde implantatet viste heller ingen tegn til å erstatte heroinen med andre rusmidler, snarere tydet atferden på at de ble mindre interessert i å ruse seg generelt. Målinger av rustenkning og ruslengsel viste imidlertid at hvis forsøkspersonene fikk beskjed om at implantatet ikke virket lenger, så begynte rustankene å melde seg. Enkelte begynte da å eksperimentere.
Resultater
Nesten ett år etter at behandlingen med det amerikanske implantatet var avsluttet, var fire av de 10 forsøkspersonene i denne gruppen rusfrie uten morfinstoffer eller behandling. Tre var over på metadonbehandling, to var innlagt på behandlingsinstitusjon og en ruset seg aktivt.
Resultatene fra det australske preparatet var enda mer lovende. Ett år etter at virkningstiden var utløpt var 8 av de 13 forsøkspersonene i denne gruppen helt uten misbruk av heroin, mens ytterligere tre var nesten uten misbruk.
Antabus
Denne behandlingen har visse likheter med antabus, som ble sydd inn under huden til alkoholikere, en behandling som ikke har vist seg særlig vellykket. Waal mener det i stor grad skyldes at det har vært vanskelig å få antabusimplantatet til å gi fra seg nok virksomt stoff. Antabus gjør dessuten personen syk dersom det kombineres med alkohol, det gir altså en slags straff, mens naltrekson bare gjør at heroin ikke har noen virkning i det hele tatt. Waal mener det gir en bedre psykologisk læringseffekt.
Motivasjon viktig
Det er omkring 10–15 000 personer med alvorlige heroinproblemer i Norge. Omkring 3–5 000 av dem fins i Oslo. Waal presiserer at naltrekson ikke er noen sesam-sesam behandlingsmetode som vil erstatte behandling med metadon eller subutex. Det vil snarere kunne bli et supplement for dem som er ekstra motivert.
– Det kan også bli et alternativ til dem som en tid har fått metadon eller subutex og som ønsker å bli helt rusfrie. Fordelen med denne behandlingen er at man kan bli helt rusfri og slippe å ta metadon hver dag med de kontrollaspektene som følger med, sier Waal. Han presiserer at det er viktig at de som får naltreksonimplantat følges opp og får hjelp til å få orden på også andre aspekter ved livet sitt.
To nye forsøk
Det er nå satt i gang to større forsøk. I det ene rekrutteres 60 heroinavhengige som soner i fengsel, hvor halvparten trekkes ut til å få metadonbehandling, og den andre halvparten naltreksonimplantat. Etter seks måneder kan de selv velge om de vil fortsette behandlingen, eller eventuelt bytte behandlingsmetode. Personene følges videre med hensyn til livskvalitet, rusmiddelbruk og tilbakefall til kriminalitet.
I det andre forsøket skal man teste ut om naltreksonimplantat kan være gunstig for å hindre tilbakefall etter en behandling som sikter mot frihet fra morfinstoffer (abstinensorientert behandling).