Jeg har holdt på med psykiatrisk, farmakologisk og rusmiddelrelatert forskning i mer enn 15 år. Jeg er utdannet psykiater og har en doktorgrad fra Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning ved Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) og Farmakologisk institutt ved Universitetet i Oslo. De siste 4 årene har jeg arbeidet med legemiddelepidemiologisk forskning ved FHI med utgangspunkt i reseptregisteret. En hovedinteresse har hele tiden vært bruk og misbruk av potensielt vanedannende legemidler. En annen interesse har vært rusmidler og psykiske lidelser.
Jeg tror og håper at jeg vil få bruk for min bakgrunn i arbeidet med SERAF. Senteret vil ha fire hovedsatsningsområder. For det første skal vi studere risikofaktorer for utvikling av avhengighetstilstander. For det andre skal vi se på konsekvenser av rus og avhengighet, derunder samsykelighet. Rus og psykiatri er da viktig, men komorbiditet innebærer også å se på somatiske sykdommer. Et tredje område er behandlings- og forebyggingsforskning. Til slutt skal vi drive med helsetjenesteforskning i samarbeide med en rekke andre nasjonale institusjoner som driver med dette i dag.
Målet er å drive forskning på et høyt internasjonalt nivå. Det betyr at vi skal videreutvikle det gode arbeidet som er gjort til nå, spesielt innen opiatfeltet, men også utvikle samarbeid nasjonalt og internasjonalt. Bare gjennom tverrfaglighet og godt utviklede nettverk kan vi oppnå våre ambisiøse mål.
Jeg er opptatt av vår forsknings legitimitet. Forskning må i alle fall oppfylle to kriterier for å være det. Det første går på forskningen form: det må være god forskning. Gjennom utdannelse, lesing og samarbeid både nasjonalt og internasjonalt må vi gjøre oss kjent med hva som er gjort og hva som ikke er gjort på de ulike feltene. Deretter må vi være klar over våre forutsetninger for å svare på forskningsspørsmål. Norge er et lite land og kan kanskje ikke konkurrere med utenlandske ”kjemper”, men oversiktlighet, muligheten til å følge pasienter over tid og våre gode registre gir oss noen fordeler. Dette vil gi grunnlaget for gode problemstillinger. Så må vi være oppdaterte på og flinke til metode slik at vi best mulig kan svare på de spørsmålene vi har stilt. Dette må gjøres på en måte som gjør at vi kan publisere i internasjonale tidsskrifter, hvor fagfellevurdering er med på å kvalitetssikre forskningen. Til sist må vi formidle våre funn til dem som har gitt oss oppdraget og som betaler for vår virksomhet: helseforvaltning, myndigheter, klinikere og klienter. Det andre som kan gi forskningen legitimitet er dens innhold. Den må oppleves som betydningsfull for nettopp de samme gruppene. Vi har i vårt mandat å drive klinikknær forskning. Forskningen skal ta sitt utgangspunkt i viktige kliniske problemstillinger og senere også kan komme til nytte i klinikken.
Den forståelsen vi har som forskere skal brukes til kompetanseutvikling i den kliniske virksomheten. Dette vil reflekteres i en kontinuering av den utdannelsesvirksomheten vi har i dag, men vi vil legge mye energi i å implementere den vedtatte mastergradsutdanningen i psykososialt arbeid. Her har SERAF ansvaret for undervisningen innen rus som utgjør ca. en tredel av undervisningen og kandidatene. Målet er at dette skal være oppe å gå fra høsten 2009.
Å begynne som ny leder i en organisasjon med stolte tradisjoner og med mange nye oppgaver foran seg er en flott og spennende oppgave, en oppgave det er lett å kjenne ydmykhet ovenfor. Vi har blitt gitt et mandat og en stor bevilgning fra myndighetene og en mulighet fra Universitetet i Oslo. Det er ikke rart at forskere, klinikere, klienter og ikke minst vi selv har forventninger. Et slikt senter ikke kan gjøre alt, men vi håper å leve opp til så mange som mulig av forventningene, og gleder oss til å ta fatt på jobben.