Studien ble gjennomført i samarbeid med flere fengsler på Østlandet mellom 2005 og 2007 og 46 heroinavhengige innsatte meldte seg frivillig. Alle deltakerne ble randomisert, dvs. tilfeldig fordelt til én av to intervensjoner. Randomisering er et viktig vitenskaplig krav til all behandlingsforskning som undersøker effekt.
Til tross for den 2-årige rekrutteringsperioden og betydelig støtte fra kriminalomsorgen og behandlere utenfor fengsel startet kun 27 deltakerne behandlingen som planlagt. De fleste innsatte i målgruppen ønsket imidlertid intervensjoner som minsker risikoen for tilbakefall etter løslatelse velkommen. Samtidig benyttet mange seg av muligheten til å takke nei til deltagelse eller trekke sin deltagelse etter randomiseringen. Andre faktorer som bidro til lav deltagelse og høyt frafall var relatert til koordinering av tjenester og implementering av ettervern under soningen.
Slike faktorer gjelder for all rusmedisinsk behandlingsforskning i fengsel og spesielt for randomiserte studier. Derfor burde framtidige studier som undersøker behandlingseffekt legges opp slik at en større andel av målgruppen nås, samtidig som vitenskapelige krav overholdes. Mulige strategier er skissert i artikkelen.
Les hele artikkelen her:
http://www.informaworld.com/smpp/content~content=a909264159~db=all~order=pubdate