Alkoholforskning ved SERAF

Alkohol er vårt vanligst brukte og eneste legale rusmiddel. Mange mennesker bruker alkohol uten at det medfører problemer for dem selv eller deres omgivelser. Likevel er problemene knyttet til bruk av alkohol omfattende i vårt samfunn, dette gjelder både akutte skader, sosiale problemer, kriminalitet, men også kronisk sykdom. Det er rett og slett slik at en betydelig del av samfunnets byrde av problemer og sykdommer skyldes vår bruk av alkohol.

Det har i Norge vært en allment akseptert tilnærming at det å forebygge alkoholproblemer ved å ha en rekke restriktive tiltak har vært av det gode. Dette er basisen for at vi har reklameforbud, begrensinger i skjenkemuligheter (tid og sted) og begrensninger i tilgjengelighet (Vinmonopol og aldersgrenser) i tillegg til relativt høye priser (avgifter) på alkohol. Forskningen omkring flere sider av alkoholepidemiologi, alkoholpolitikken og forebygging har i mange år stått sterkt ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS).

Senter for rus og avhengighetsforskning (SERAF) ved Universitetet i Oslo har som hovedfokus å gjennomføre god klinisk rusmiddelforskning, det vil si pasient-studier. Klinisk rusmiddelforskning ved SERAF har til nå vært dominert av forskning på legemiddelassistert rehabilitering (LAR) for opiatavhengighet, men dette er i ferd med å endre seg. Flere prosjekter på SERAF fokuserer nå på problemer knyttet til alkoholbruk og behandling av alkoholproblemer.

Internettbasert tidligintervensjon mot for høyt alkoholkonsum

Internettprogrammet Balance studerer behandlingseffekt, brukeraksept og virkemekanismer av en internettbasert behandlingsintervensjon.

Balance er en automatisert internettbasert tidligintervensjon som skal øke bevisstheten rundt eget alkoholbruk og eventuelt hjelpe til med å endre personers alkoholvaner. Intervensjonen er ment for den relativt store gruppen som drikker mer enn det helsemyndighetene anbefaler. Intervensjonsprogrammet er altså ikke primært beregnet for dem med direkte alkoholrelaterte diagnoser (misbruk eller avhengighet).

Programmet består av en hurtigtest (AUDIT-baserte screeningsspørsmål) og en oppfølgingsdel. Oppfølgingsdelen er unik og er ment som et selvstendig og automatisert computerbasert terapiprogram for dem som ønsker å redusere sitt alkoholkonsum. Om denne oppfølgingen virker etter intensjonene kan den være et tilskudd innen tidligintervensjoner på alkoholfeltet.

En serie av studier for å evaluere internettprogrammet er enten påbegynt eller planlagt. Disse inkluderer en effektstudie (RCT), test av brukeraksept i tre ulike grupper (arbeidstagere, studenter og pasienter ved somatisk sykehus som er innlagt av andre grunner enn høyt alkoholkonsum), studie av virkemekanismene til programmet.

Post doc forsker og psykolog Håvar Brendryen leder prosjektet. Professor Fanny Duckert er også involvert i prosjektet.

DARCY

DARCY studien undersøker hvordan depresjon og alkohol og rusmisbruk påvirker aktiveringen av menneksers immunsystem. Dette blir målt gjennom å se på cytokinnivået blod. Vi kjenner fra før til at deprimerte har et forhøyet nivå av disse stoffene i blodet, men det er ukjent hvordan alkohol påvirker dette. Samtidig vet vi at overdreven bruk av alkohol gir en øket risiko for infeksjoner.

Hovedformålet med studien er å undersøke om det er forskjeller i cytokiner blant personer med alkohol- eller rusavhengighet blant mennesker med og uten depresjon. Disse skal sammenlignes med personer som bare har depresjon og personer fra en frisk kontrollgruppe.

Data samles inn fra pasienter som søker seg til behandling for depressive symptomer, alkohol eller andre rusproblemer. Depresjon, alkohol- og rusmisbruk skal måles gjennom det diagnostiske intervjuet ”Composite International Diagnostic Interview (CIDI)”. Denne studien vil øke kunnskapen om forholdet mellom immunsystemet og psykopatologi, og danne grunnlaget for fremtidig forskning.

Studien gjennomføres av stipendiat Priscilla Martinez, professor Thomas Clausen, seniorforsker Anne Landheim, forskningsleder Lars Lien og professor Jørgen G. Bramness.

Studien inneholder også data fra en klinisk undersøkelse gjennomført blant alkoholavhengige pasienter (med og uten depresjon) som var i behandling i Nepal. Det er en viktig del av prosjektet å se om data fra et annet land kan replikere funnene i den norske studien. Andre individ- og miljøfaktorer kan spille inn på de sammenhengene som finnes i den norske studien. Denne delen av studien er et samarbeid også med masterstudent og lege Sudan Neupane og professor Gunnar Bjune.

Alkoholbruk i Afrika

Ved SERAF har vi et samarbeid med Verdens Helseorganisasjons (WHO) om bruk av data blant annet fra World Health Survey for å studere drikkemønstre og identifisere faktorer knyttet til disse i Afrika. Tema som søkes belyst gjennom samarbeidet er beskrivelse av; drikkemønstre blant kvinner i 20 afrikanske land, drikkemønstre blant personer som er 50 år og eldre i Ghana og Sør Afrika, og å studere endringer i drikkemønstre blant befolkningen i Ghana over en fem års periode.

Prosjektsamarbeidet forventes å gi økt kunnskap om drikkemønstre og faktorer knyttet til disse i Afrika, og resultatene kan tenkes å legges til grunn for utvikling av fremtidige alkoholforebyggende tiltak i regionen. Undersøkelsene vil også kunne danne et utgangspunkt for nye, mer detaljerte undersøkelser av drikkevaner hos den afrikanske befolkningen i fremtiden.

Studien gjennomføres av stipendiat Priscilla Martinez, professor Thomas Clausen, seniorforsker Anne Landheim og forskningsleder Lars Lien.