Tid og sted for disputas
- 15. jun. 2012 kl. 13:15
- Auditoriet, Frederik Holsts hus, Kirkeveien 166, Ullevål sykehus, Oslo
Tid og sted for prøveforelesning
- 15. jun. 2012 kl. 09:15
- Auditoriet, Frederik Holsts hus, Kirkeveien 166, Ullevål sykehus, Oslo
- Oppgitt emne: Hvordan forstå sammenhengen mellom kriminalitet og rusmiddelmisbruk i et longitudinelt perspektiv?
Bedømmelseskomité
- opponent: Associate Professor Marlene Stenbacka, Karolinska Institutet, Stockholm, Sverige
- opponent: Professor Lars Wichstrøm, Psykologisk institutt, NTNU, Trondheim
- medlem av bedømmelseskomitéen: Førsteamanuensis Jan Ivar Røssberg, Klinikk psykisk helse og avhengighet, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor emeritus Lars Weisæth, Klinikk psykisk helse og avhengighet, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder
Professor Thomas Clausen, Klinikk psykisk helse og avhengighet, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er den mest brukte behandlingen for opioidavhengighet i Norge med mer enn 6000 personer i behandling. Under LAR ble nivået av domfellelser mer enn halvert blant 3221 pasienter som var i behandling i Norge i perioden 1997-2003. Pasienter som var i kontinuerlig behandling hadde lavere domfellelsesrater sammenlignet med pasienter som hadde avbrutt behandling.
I treårsperioden før søknad til LAR hadde de som søkte behandling (3789 søkere) til sammen mer enn 24 000 domfellelser. Nærmere 80% av domfellesene var for vinningsforbrytelser og narkotikalovbrudd. Det ble funnet store forkjeller blant søkerne; ca 40% var ikke domfelt i den tre år lange perioden før LAR, mens en gruppe på 10% var ansvarlige for rundt 40% av alle domfellelsene til sammen. Omtrent tre måneder før oppstart av LAR så vi en gradvis nedgang i forekomst av domfellelser, som så stabiliserte seg på et lavt nivå under LAR-behandling. I de siste ukene før pasientene avsluttet LAR-behandling økte igjen sannsynligheten for kriminalitet, helt frem mot den siste dagen av behandling. Etter avsluttet behandling, vedvarte sannsynligheten for høy forekomst av kriminalitet.
Resultatene fra denne studien viser at det er viktig å kunne identifisere og tilby forsterket støtte til pasienter som er i særskilt risiko avbrutt LAR-behandling. Oppmerksomhet rettet mot innholdet i behandlingsprosessen er viktig for å forbedre LAR. Behandlingssentrene som hadde høy grad av psykososial rehabilitering var også de sentrene som hadde de beste behandlingsresultatene i form av kriminalitetsreduksjon. Rask ekspansjon av det nasjonale LAR-programmet uten nødvendig tilførsel av ressurser for å opprettholde en høy behandlingsstandard kan representere en utfordring i forhold til å kunne tilby optimal behandling.
Avhandlingen er basert på data fra et norsk LAR-register og straffesaksregisteret. Studien inkluderte alle registrerte domfellelser blant pasienter som var i LAR i perioden 1997-2003.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Mari N. Edvardsen