Disputas: John-Kåre Vederhus

Sykepleier John-Kåre Vederhus ved Institutt for klinisk medisin vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Addiction professionals’ and substance abuse patients’ attitudes towards and usage of 12-step-based self-help groups

Foto: Forskningsradet.no

Tid og sted:

25. jan. 2012 13:15, Grønt auditorium (laboratoriebygget), Oslo universitetssykehus HF, Ullevål

Bedømmelseskomité

  • 1. opponent: Professor Klaus Mäkelä, Helsinki, Finland
  • 2. opponent: Fil.dr. Maria Bodin, STAD, Institutionen för klinisk neurovetenskap, Karolinska Institutet, Stockholm, Sverige
  • 3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Reidar Tyssen, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

Professor Bjørgulf Claussen, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo

Veileder

Professor Thomas Clausen, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo 

Sammendrag

Helsetjenestens samhandling med selvhjelpsgrupper i rusfeltet

Sykepleier og forsker John-Kåre Vederhus har funnet at ansatte i rusfeltet i svært liten grad anbefaler selvhjelpsgrupper som Anonyme Alkoholikere (AA) og Anonyme Narkomane (NA) til sine pasienter.

Flere studier viser bedre behandlingsresultater når pasientene deltar i slike grupper parallelt med og etter formell behandling. I USA er dette et sentralt tema i all rusbehandling og mer enn 75% av alle pasienter der blir aktivt motivert til å delta i slike grupper. Også norske helsemyndigheter ønsker at helsepersonell i større grad anbefaler selvhjelpsgrupper i tilknyting til behandling i helsetjenesten.

I sin avhandling om hva slags holdninger og erfaring ansatte og pasienter i rusfeltet har med AA og NA (”Addiction professionals’ and substance abuse patients’ attitudes towards and usage of 12-step-based self-help groups”), har John-Kåre Vederhus og hans medarbeidere vist at bare 15 % av de ansattes pasienter ble aktivt motivert til å delta i slike fellesskap. Kunnskapsnivået om slike grupper blant de ansatte var lavt. Når man spurte pasientene derimot, var det ¾ som så på disse fellesskapene som en mulig ressurs. Det var altså et misforhold mellom pasientenes oppfatning av AA/NA og den behandlingspraksisen de møter blant behandlere.

Funnene viser at det er et potensial for en mer aktiv bruk av selvhjelpsgrupper i det norske rusfeltet. De ansatte trenger å få høynet sitt kunnskapsnivå om de vanlig forekommende selvhjelpsgruppene for rusmiddelavhengige og bli mer kjent med deres filosofi og praksis.

Publisert 16. jan. 2012 10:41 - Sist endret 10. feb. 2022 15:11