Flere sider av behandlingen har vært og er delvis omstridt. En spesiell side av behandlingen er at den er utformet som en tverrfaglig trepartsmodell som forutsetter samhandling mellom allmennlegene, sosialtjenesten og spesialisthelsetjenesten. Dette vil si at den innskrenker legenes faglige autonomi. En annen side er at modellen er bygget ut med betydelig vekt på kontroll. Det gjelder både kontroll av hvem som tar medisinen og om pasientene avslutter bruk av illegale rusmidler.
LAR er utviklet med stor vekt på å trekke fastlegene med i behandlingen. SERAF har nå sammen med Legeforeningens forskningsinstitutt og Institutt for allmenmedisin, UiO gjennomført en undersøkelse som undersøker fastlegers holdninger til LAR og hvilke erfaringene de gjør når de deltar aktivt i modellen. Undersøkelsen er publisert i Legeforeningens tidsskrift nr 16 i år.
Et elektronisk spørreskjema (Questback) ble sendt til norske fastleger på grunnlag av legeforeningens medlemsregister. Respondentene ble spurt om generell oppfatning av LAR. De som hadde hatt pasienter i LAR, ble spurt om sine erfaringer og vurderinger basert på 22 utsagn om LAR.
1 165 leger (34%) besvarte undersøkelsen. 155 (13 %) var negative, 395 (34 %) nøytrale, og 604 (53 %) positive til LAR. 683 (59 %) hadde erfaring som LAR-lege. Disse hadde ca 50 % av landets LAR-pasienter i behandling. Trepartsmodellen har betydelig støtte. Svært få ønsker større autonomi. Majoriteten støtter også den store vekten på kontroll, selv om noen, særlig eldre leger med LAR-erfaring, mener at urinkontroller bør kunne erstattes med personlig kontakt.
Det er altså grunn til å slutte at LAR har betydelig støtte blant norske fastleger.
Waal H, Brekke M, Calusen T, Lindbæk M, Rosta J, Skeie I, Assland OG.
Fastlegers syn på legemiddeslassistert rehabilitering.
Tidsskr. Nor Legeforen nr 16, 2012; 1332: 1861-.