Forskning på behandlingsmetoder for samsykelighet av rus- og psykiske lidelser er viktig og nødvendig.
Slik forskning er imidlertid svært utfordrende fordi den inkluderer en pasientgruppe som vanligvis blir ekskludert fra forskningsprosjekter pga lidelsenes kompleksitet og pasientenes dårlige fungering og reduserte evne til å følge opp behandlingsregimer.
Forskning på denne pasientgruppen vil derfor nødvendiggjøre metodiske justeringer som igjen vil føre til nye forskningsmessige utfordringer. Disse utfordringene er imidlertid lite diskutert i forskningslitteraturen.
Formålet med denne artikkelen er, for det første, å diskutere de metodiske justeringene som kan være nødvendige, dernest å beskrive hvordan slike forskningsmessige justeringer førte til nye utfordringer i en randomisert kontrollert studie av effektene av Integrert Behandling av rus- og psykisk lidelse.
Vi diskuterer også hvordan disse utfordringene kan forstås og hvilke lærdommer fremtidig forskning kan trekke fra dette.