Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) har vært tilgjengelig i Norge, siden 1998, som et nasjonalt medisinsk behandlingstilbud for personer med opiatavhengighet.
På undersøkelsestidspunktet i 2008 ble det påvist store forskjeller mellom sentrene i forhold til organisering, behandling og behandlingsutfall. Det var ulikheter i antall pasienter pr ansatt, hvilket medikament som ble foreskrevet (metadon eller subutex®/subuxone®), overvåket medikamentinntak og urinprøver som ble tatt.
I tillegg var det store forskjeller i rusbruk og sosialrehabilitering. Sentre som hadde mer rusbruk blant sine pasienter hadde samtidig færre pasienter med egen bolig og flere pasienter uten arbeid.
Funnene viser hvordan felles nasjonale retningslinjer kan forstås og implementeres ulikt på tross av at målet er likt behandlingstilbud nasjonalt. Ny forskrift og nye retningslinjer ble introdusert i 2010 og organiseringen av LAR sentrene er også endret.
Spørsmålet er om ulikhetene mellom regionene vil vedvare eller om disse tiltakene har vært tilstrekkelig for å redusere de ulikhetene som er dokumentert i denne undersøkelsen.