Alimemazine (Vallergan) er et av de første antihistaminene og ble utviklet i Frankrike på 1950 tallet. Som mange andre medikamenter utviklet i denne perioden er alimemazine et uspesifikt stoff med virkninger på mange ulike prosesser i kroppen. Først ble et nytt medikament utviklet og deretter prøvde man å finne ut hva det virket på. Først ble alimemazine (Vallergan) skrevet ut som allergimedisin, men den sterke søvndyssende virkningen førte til at medikamentet etterhvert ble brukt som søvngivende middel før operasjoner. Stoffet brukes i dag lite i forbindelse med operasjoner, hovedsakelig på grunn av den sterke «hang-over effekten som ble observert, pasientene var søvnige mange timer etter at virkningen av medikamentet skulle ha gått ut.
Selv om alimemazine gir søvnighet er det et spørsmål om det faktisk bedrer søvn. Flere små studier av alimemazines virkning på barns søvn viser sprikende resultater, noen klarer ikke å finne bedring mens andre viser i beste fall en kortvarig og forbigående effekt på småbarns søvnproblemer. Alimemazine skrives ofte ut for å endre en dårlig søvnvane og på sikt gi bedre søvn. En slik effekt er ikke funnet i de studiene som er gjort hittil.
Det er også usikkerhet rundt hvorvidt alimemazine er trygt for barn. Det finnes beskrevet flere tilfeller der barn etter å ha fått alimemazine i normale doser har sluttet å puste og blitt overopphetet, noen med døden til følge. Det ble en periode også spekulert i hvorvidt alimemazine kunne bidra til krybbedød. Alimemazine er i dag ikke anbefalt gitt til barn under 2 år på grunn av risikoen for uttalt søvnighet og pustevansker. I Norge når bruken av alimemazine allikevel sin første topp rundt 1,5 års alderen og denne utstrakte bruken av alimemazine er tidligere beskrevet som et sært norsk fenomen.
I studien bekreftes det at barn frem til tre års alderen hyppig får foreskrevet alimemazine. I den nye studien fant man at det er flere gutter enn jenter som får alimemazine og guttene får også flere resepter enn jenter når de først får medikamentet, selv om omlag 70 % av barna som får alimemazine bare får en resept. Barn som får alimemazine har også oftere enn andre barn fått antibiotika, astmamedisiner og kortisonkremer.
Foreldre som selv brukte sovemedisin i perioden før de ble gravide hadde oftere barn som fikk alimemazine. I familier der begge foreldrene hadde brukt sovemedisiner som Imovane (z-hypnotika) og Apodorm (benzodiazepin hypnotika), i perioden før graviditeten var det nesten tre ganger så stor sjanse for at barna fikk alimemazine som i familier der ingen av foreldrene hadde brukt sovemidler. Mors bruk påvirket barna mer enn fars bruk.
Årsaken til sammenhengen mellom foreldre og barns bruk av søvngivende midler er ikke kjent. Arvelighet av søvnvaner og søvnproblemer kan være en mulig forklaring bak denne sammenhengen, slitne foreldre en annen. Det er også mulig at det er foreldrenes tendens til å oppsøke helsevesenet som forklarer funnet; går man ikke til lege får man heller ikke medisiner på resept. Denne sammenhengen indikerer uansett at det også er andre faktorer enn barnas faktiske søvnproblemer som påvirker om de får medisiner eller ikke.