Forskere ved SERAF har undersøkt grunnlaget for statistikken. Vurderingen er tilgjengelig i nettutgaven av European Addiction Research og trykkes 2014.
Rangeringen bygger på flere forenklinger. For det første legger noen land på politirapporteringer til grunn og disse undervurderer dødsfall som skjer i egen bolig.
For det andre er det store forskjeller i bruken av diagnoser i ulike land, og noen land bruker andre diagnoser. Det blir med andre ord i stor grad et sørsmål om hvilke dødsfall som inngår i statistikken.
I tillegg vil land med høy mortalitet av AIDS eller HCV ha noe lavere antall overdosedødsfall fordi en del dør av slike årsaker og ikke «rekker» å dø av overdoser. Endelig er det flere land som har et høyt antall dødsfall av «ukjent årsak». En del av disse dødsfallene er i realiteten skjulte overdosedødsfall. Når slike faktorer vurderes, endres rangeringen av overdosefrekvens vesentlig.
Det blir i realiteten lite meningsfullt å rangere enkeltland og mer meningsfult så se på grupper av land. Det viser seg da at frekvensen av injeksjonsbruk av morfinstoffer er en tydelig faktor. Andelen som behandles med LAR modererer dette vesentlig men endrer det ikke grunnleggende.
Typen narkotikapolitikk ser ut til å ha moderat forklaringskraft. Brede kulturelle faktorer fremtrer som sansynlige medvirkende innflytelser. Norge tilhører sammen med andre Nord-Europeiske land en gruppe som har relativt høy overdosedødelighet men forskjellen i Europa er mindre dramatiske enn det ofte fremstilles. Det finnes ingen enkel løsning men flere muligheter til å reduseres problemet.
Helge Waal & Michael Gossop. Making Sense of Differing Overdose Mortality. Contributions to Improved Understanding of European Patterns.
Eur Addict Res 2014; 20: 8-14.