Vi har i denne artikkelen studert i hvilken grad LAR-behandling henger sammen med kriminell aktivitet. I studien kommer det frem at ulike statistiske metoder benyttet på de samme dataene gir ulike estimater for effekten av behandling. I våre data varierte estimatene for behandlingseffekt fra 60% til 20% reduksjon i risiko for kriminelle handlinger, avhengig av hvilken analysemetode som ble benyttet.
De enkleste metodene, med beregning av enkle kohorte insidens-rater, synes å overestimere behandlingseffekten sammenlignet med mer avanserte statistiske metoder, der man tar høyde for individuelle forskjeller og tidsforløp, og justerer for ulike typer kovariater. Mens en for enkel statistisk analyse vil kunne overestimere behandlingseffekten, vil tilsvarende en avansert statistisk modell, med mange og tidsavhengige kovariater, kunne underestimere behandlingseffekten.
Når man skal vurdere effekten av en behandling som LAR, der individene har ulikt antall behandlinger, av ulike lengder og hvor behandlingen kommer på ulike tidspunkter, og utfallsmålet, her kriminalitet, skjer et ulikt antall ganger og på ulike tidspunkt for hvert individ, så er det god grunn til å velge en noe mer kompleks statistisk analysemetode slik at mest mulig informasjon fra dataene bidrar til analyseresultatet. I slike tilfeller vil enkle tellinger og insidens-rater gi for usikre estimater på behandlingseffekten.
For våre data vurderer vi, etter denne gjennomgangen, at det beste estimatet på reduksjonen i risiko for kriminelle handlinger mens man er i LAR-behandling ligger i størrelsesorden 35% for alle individene sett under ett.
Det er viktig at fagspesifikk kompetanse kombineres med statistisk kompetanse når kompliserte datamaterialer og sammenhenger skal analyseres. PÅ SERAF samarbeider vi tett og godt med våre statistikere og slik forsøker vi på best mulige vis å velge de rette variablene inn i den rette analysen.
Link til artikkel:
http://www.biomedcentral.com/1471-2288/14/68