Forskerlinjen
Vinge-Holmquist har vært forskerlinjestudent ved SERAF siden våren 2011, men begynte allerede å jobbe med prosjektet «Dødelige overdoser i Oslo 2006-2008» som assistent ved SERAF høsten 2010.
Forskerlinjen er en tilleggsutdanning til profesjonsstudiet i medisin som sikter på å gi studentene en grunnleggende utdanning i forskningsmetode gjennom kurs, vitenskapelige konferanser og produksjon av en avsluttende oppgave som hermer et doktorgradsarbeid, bare mindre i utstrekning. Vinge-Holmquist har jobbet under veiledning av Thomas Clausen ved SERAF og Linn Gjersing ved SIRUS.
Høye overdosedødsfall i Oslo
Prosjektet ble initiert av Byrådet i Oslo i 2009 på grunnlag av et høyt antall overdosedødsfall i Norge og Oslo. Målet var å undersøke alle som døde av overdose i Oslo mellom 2006 og 2008 og kartlegge kontakten med støtteapparatet i tiden før død. SERAF fikk dette oppdraget og resultatet var en rapport publisert i 2011 bestående av tre deler: en kvantitativ, en kvalitativ og en sammenligning av åpne russcener i fem europeiske byer. Rapporten kan leses her.
Vinge-Holmquists oppgave har basert seg på den kvantitative delen av prosjektet. Målene med oppgaven er å beskrive alle de som døde av overdose i den gitte tidsperioden med tanke på demografi, toksikologi, omstendigheter rundt dødsfallet og bruk av helse- og sosialtjenester i løpet av året før død, med særlig vekt på de akutte tjenestene (legevakt og ambulanse). Oppgaven forsøker å identifisere undergrupper som potensielt kan dra nytte av målrettede forebyggingstiltak.
Via det nasjonale dødsårsaksregisteret ble det registrert 231 dødsfall i aldersgruppen 15-65 år i den aktuelle tidsperioden basert på ICD-10 koder for overdosedødsfall. Dette er definert som dødsfall som skyldes direkte inntak av et illegalt rusmiddel, kort tid etter inntak og ofte i kombinasjon med andre legale eller illegale substanser. Det ble undersøkt om de 231 individene hadde vært i kontakt med fengselsvesen, sosialtjeneste, akutte tjenester, andre helsetjenester , rusbehandling og lavterskeltilbud.
Identifiserer flere risikogrupper
De fleste som døde var menn i slutten av trettiårene oftest av en kombinasjon av heroin og andre stoffer. Dette samstemmer med studier fra andre land av overdosedødsfall. Kvinnene skilte seg ut ved at de oftere enn mennene døde av opioide smertestillende medikamenter.
En betydelig andel døde etter løslatelse fra fengsel og avsluttet rusbehandling, noe som er en kjent risikofaktor for overdosedødsfall. Majoriteten hadde kontakt med minst en helse- eller sosialtjeneste i året før død og de mest brukte var de akutte tjenestene. Det hadde gått i gjennomsnitt mindre enn to uker fra siste kontakt til dødstidpunktet. Halvparten hadde vært i kontakt med akutte tjenester pga. somatiske sykdommer og siste kontakt før død var oftest en rusrelatert kontakt. De som brukte akutte tjenester hadde i mye større grad kontakt med andre tjenester i tillegg.
Funnene i oppgaven trekker fram flere viktige risikogrupper som også er nevnt i den nasjonale overdosestrategien som kom i 2014 og støtter opp om viktigheten av å koordinere nettverket av tjenester som eksisterer for denne utsatte gruppen.
