Ønsker å forbedre eHelse-programmer
Da hun jobbet i Helsedirektoratets Røyketelefon erfarte hun at kombinasjonen av fysisk, psykisk og sosial avhengighet sammen med tobakkselskapenes iherdige forsøk på å beholde kunder gjør det veldig vanskelig for mange å slutte på egen hånd. Ideen om et helautomatisk program som kunne gi folk den nødvendige støtten for å klare å slutte syntes hun var en spennende idé.
- Overordnet forsker jeg på hvordan man kan forbedre kvaliteten på eHelse-programmer; det vil si programmer som via nett og/eller mobil skal hjelpe deg med å leve sunnere og ta bedre vare på deg selv, sier Holter.
Det finnes etterhvert veldig mange programmer som skal hjelpe med å gå ned i vekt, slutte å røyke, bli kvitt stresset og redusere alkoholinntaket blant annet. Noen av disse programmene viser bedre effekt og får flere til å endre atferden sin enn andre programmer gjør. Men selv om det finnes mange ulike programmer og mange studier som viser effekten av disse programmene, vet man foreløpig veldig lite om hvorfor noen programmer er bedre enn andre.
- Å få mer kunnskap om dette er det overordnete målet for doktorgraden min, sier hun.
Automatisk samtale med brukerne
Holter har vært tungt involvert i å utvikle et røykesluttprogram kalt «Endre». Dette har hun gjort som en del av doktorgraden ved SERAF, i prosjektet Internettbasert program som tilbakefallsforebygging ved røyeslutt. «Endre» er et fullstendig automatisk program og ingen mennesker er involvert i kontakten med brukerne, men programmet foregår allikevel som en slags «samtale» over tid med den enkelte brukeren.
- Vi har noen idéer om hvordan en slik «samtale» kan gjøres mest mulig effektfull, og vi har implementert disse idéene i programmet.
Forsker Håvar Brendryen ved SERAF, som er hovedveilederen til Holter og prosjektleder, skal teste ut én av disse idéene i en RCT, mens Holter selv skal utforske en av dem med en kvalitativ studie som en del av graden.
Brukervennlighet og tillit viktig i eHelse
Ifølge Holter er det mange mennesker som trenger hjelp og støtte for å kunne frigjøre seg fra de personlige problemene som tynger dem. EHelse-programmer kan være en kostnadseffektiv, lett tilgjengelig og evidensbasert måte å gi denne støtten på. Men har man ikke kunnskap om hva som skiller effektive programmer fra de som er mindre effektive, vet man heller ikke hvordan man kan lage programmer som folk liker å bruke, som de stoler på og som hjelper.
- Det blir som å dele ut medisiner uten å vite hvilke stoffer i dem som virker, eller å bedrive psykoterapi uten å vite hva i psykoterapien som har potensiale til å hjelpe klienten, sier hun. - Med andre ord litt retningsløst.
Holters drøm er at forskerne på feltet vil bli flinkere til å beskrive det de mener er de viktige elementene i eHelse-programmene sine og at flere utviklere derfor vil bruke de samme elementene i sine programmer. Dette vil gi et bedre grunnlag for store meta-analyser som vil kunne gi ordentlige svar på hva som egentlig virker og ikke virker.
- Om ti år håper jeg man har kommet lengre i å identifisere mulige virkningsfulle elementer i eHelse-programmer, sier Holter
Balansekunst
I løpet av sitt første år som Phd-student ved SERAF har Marianne Holter lært at en god forsker må helst kunne tenke stort, men samtidig kunne gjennomføre planene med møysommelig arbeid.
- Jeg tenker at man må finne en balansegang mellom ikke å la seg begrense av det eksisterende når man tenker, men så finne en måte å tilpasse tankene til det eksisterende for å gjøre forskningen gjennomførbar og resultatene relevante, sier hun.
Hun påpeker at det er viktig å finne en balanse i livet mellom forskning, familie, venner og interesser, både for å holde ut men også for å få overskudd og oppdage interessante vinklinger på arbeidet sitt.
- I tillegg tror jeg en god forsker er flink til å støtte andre forskere og vokse på deres ressurser og idéer i stedet for å føle seg truet av dem og lukke seg inn i den forestillingsverdenen man selv har trodd på. Men jeg er jo mer en forskerspire enn en forsker.
Holter er i sitt rette element som stipendiat på SERAF. Men hvis hun skulle jobbet med noe helt annet?
- Jeg er jo en skap-singer-song-writer og skulle gjerne spilt inn og gitt ut musikken min, og hatt konserter. Kanskje jeg ville reist rundt med musikken min til de som ikke selv drar på konsert – til pleiehjem, asylmottak og sykehus. Det hadde vært meningsfylt og fint, avslutter hun.