Når allmennlegen snakker om alkohol

Generell kartlegging (screening) av alkoholforbruk og tegn på skadelig forbruk har i mange år vært den anbefalt strategien for å redusere omfanget av alkoholskader i befolkningen.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

Men det har både i Norge og internasjonalt vært svært vanskelig å innføre dette som en rutine i primærhelsetjenesten, av flere grunner. Vi har tidligere beskrevet hvilke strategier allmennleger bruker for å snakke om alkohol. Det vanligste er at de spør om alkohol i forbindelse med et helseproblem eller en bekymring som kan ha med alkohol å gjøre. Da handler det om en åpen utforsking, hvor de forsøker å balansere ønsket om å hjelpe med respekten for at det også kan oppleves sårende å bli spurt. Men de spør også om alkohol ved enkelte mer rutinepregete konsultasjoner, og da handler det oftere om en enkel kartlegging av forbruk. Kombinasjonen av disse strategiene har vi kalt pragmatisk case finding.

I denne studien ønsket vi å undersøke hvilke faktorer som fremmer eller hemmer innføring og bruk av pragmatisk case finding i vanlig allmennpraksis, som alternativ til generell kartlegging. Vi rekrutterte fire fastlegekontorer til en kursrekke, som ble holdt på legekontorene, tilpasset deres arbeidshverdag. Hovedtema var pragmatisk case finding, samt utfordringer på legesenteret ved komplekse rusproblemer. Kurset besto av korte undervisningsbolker og mye diskusjon og rollespill, og fokusgruppe-intervju innledningsvis første og tredje dag. I tillegg ble leger fra to andre legekontor intervjuet etter gjennomføringen av kurset.

Vi fant at legenes egne erfaringer med samtaler om alkohol passet godt med pragmatisk case finding, men alkoholens dobbelthet som både skambelagt og som normalitet er en barriere. Legene opplevde tidsfaktoren som en utfordring, men tiden var også ofte en mulighet siden de treffer pasienten igjen. Vi fant også en tendens til å unnvike vanskelige emner, både i samtalen med pasienten og i samspillet på legesenteret. De største legekontorene hadde flere felles strategier for læring og fagutvikling. Slike felles strategier er et godt utgangspunkt for innføring og anvendelse av ny kunnskap, forutsatt at kunnskapen oppleves som relevant og praktisk brukbar av legene.

Artikkelen er publisert i Scandinavian Journal of Public Health.
Les hele artikkelen her

Lid TG, Nesvåg S, Meland E: When General Practitioners talk about alcohol: Exploring facilitating and hampering factors for pragmatic case finding. Scandinavian Journal of Public Health, 2015; 43: 153–158

Publisert 11. mai 2015 13:36