Det finnes svært få undersøkelser som personlig intervjuer rusmisbrukere fire ganger i løpet av en 10 års periode, og som følger utviklingen av den enkeltes psykiske lidelser og rusbruk over en så lang periode.
I en prospektiv studie har Edle Ravndal ved SERAF og Grethe Lauritzen ved SIRUS fulgt opp 407 rusmisbrukere som begynte i 16 forskjellig behandlingstiltak (ikke LAR i utgangspunktet).
Etter 10 år ble 73 % intervjuet (15 % døde). 40 % hadde begynt i LAR-behandling, og disse rapporterte i større grad angst og depresjon gjennom hele observasjonsperioden sammenlignet med ikke-LAR gruppa.
Bruken av heroin og kriminalitet ble betydelig redusert i begge gruppene, mens ingen reduksjon fant sted i bruken av cannabis og benzodiaspiner i LAR-gruppa. Det kan synes som behandlingsutfordringene er spesielt store blant brukere av LAR og at mange trenger mer tilrettelagt oppfølging.
Hele artikkelen er publisert i nyeste nummer av Nordic Studies on Alcohol and Drugs (pdf, artikkelen er på norsk).